Post Mortem

Microids er tilbake med et nokså okkult spill ved navn Post Mortem. Dette er forlaget som ga oss det kritikerroste eventyret om Syberia som nå er tilbake med et nytt eventyr. Mens Syberia stort sett var et rolig og avbalansert eventyr, har dette en langt mer brutal handling som bygges opp av en uhygge som kan få den tøffeste til å miste munn og mæle. Spillet kommer på 2 cd-er og ferdig installert kommer det seg på litt over 900MB. Manualen som følger med er liten og ikke særlig innholdsrik, det eneste som står beskrevet der, er om de forskjellige menyvalgene.

Du stepper inn i rollen som Gustave McPherson. Han er en pensjonert privatdetektiv som til dagelig er å finne foran sine malerier. Du befinner deg i Paris og man går helt tilbake til 1920-tallet. En dag blir McPherson kontaktet av den smellvakre og mystiske Sophia Blake. Hun overtaler McPherson mot et betydelig beløp gronker om å finne ut hvem som myrdet søsteren og søsterens ektemann. De ble funnet bestialsk drept på det fasjonable hotellet Orphee. Drapet er rått og brutalt. Direkte okkult er det og det er ingen tvil om at dette er en rituell handling.

Etter en stemningsfull og flott intro, havner jeg plutselig i skoene på McPherson. Plutselig banker det på døra og utenfor står lekre, smekre (tunga på gulvet) Sophia Blake. Hun spør om jeg kunne tenke meg å etterforske drapet og mot en klekkelig betaling selvfølgelig. Jeg er litt avvisende av meg, men får beskjed om å møte henne på den mest lukrative restauranten i byen, der ingen uten snipp slipper inn. Jeg går med på å etterforske drapet ... denne saken skal jeg til bunns i uansett hvor mye frysninger som går nedover ryggen på meg. Etter litt omorganisering i sakene mine, drar jeg ut på min ferd i Paris sine mørke og skumle gater. Jeg treffer den ene spesielle personen etter den andre. Den lokale politimesteren må bestikkes med en god flaske vin, for at jeg i bytte får noen viktige opplysninger som kan være til god hjelp i den videre etterforskningen.

Jeg traff også en gammel kjenning som i sin fortid ikke hadde rent mel i posan. Han ga meg to malerier og jeg måtte finne ut hvem av de to som var falsk. Å finne feil på disse abstrakte maleriene var utrolig vanskelig (med motiv fra et eller annet helvete som lignet jordens undergang). Tror faktisk at jeg brukte bortimot 20 minutter på dette før jeg omsider fant feilene og kunne peke ut det falske maleriet. For denne store bragden fikk jeg et sett med dirker. Disse dirkene kom godt med ettersom at jeg måtte inn i det rommet som det okkulte mordet hadde foregått. Men som med maleriet, dette var vanskelig. Jeg skal forklare; Du har 5 dirker, en lås med 3 plasser for å sette dirkene. Disse dirkene kan flyttes 3 hakk og for at du skal få opp døren, må disse (forbannede) dirkene stå i riktig posisjon. Mistet totalt tellingen på hvor mange ganger jeg prøvde å sette dirkene på rett plass, men kan trygt si at sinnet etter hvert begynte å koke. Sikker på at jeg brukte over 20 minutter på dette også. Etter en del for å si det mildt "uhorvelig vanskelige" utfordringer begynte jeg å nærme denne noe "ubarmhjertige" drapsmannen. Gysningene kom tettere og tettere. Det er heller ikke fritt frem for at det dukker opp overraskelser som får deg til å tvile om du virkelig er på rett spor.

Du treffer mange "spesielle" personer og skaffer ting som du skal bruke på å nå målet ditt. I perioder går du litt rundt grøten, før omsider finner ledetrådene igjen. Heldigvis skjer ikke dette ofte, men gjør spillet til tider litt kjedelig. Post Mortem har en av de beste og mest skremmende historiene jeg noen gang har spilt. Den er detaljert, til tider veldig nervepirrende og innehar et snev av det virkelige Paris på 1920-tallet.

Spillet er enkelt sammensatt og du roter deg ikke bort i mange menyvalg. Det finnes ingen innstillinger for grafikk, som igjen gjør at spillet vil fungere på en eldre hork av en maskin. Jeg vil spesielt fremheve musikken. Den er stemningsfull og stråler av en atmosfære som virkelig fører meg tilbake til 1920-tallet. Skuespillerne har gjort en fabelaktig jobb og gir de forskjellige karakterene et unikt liv. Stemningen minner mye om en gammel mørk, dyster og surrealistisk fransk film. Kafeer, bistroer, hoteller, nedlagte t-bane stasjoner og mye mer. Hele spillet foregår faktisk gjennom nattens mulm og mørke - dette er ikke for trøttinger som burde være i seng etter barneTV. Post Mortem har også en egen dialogmotor som lar deg variere dine samtaler på bakgrunn av sinnstemning og følelser. Dette vil påvirke historiens gang og hvordan de forskjellige karakterene utvikler seg. Dette igjen gjør at spillet tar uforutsette vendinger som gjør spillet utrolig vanedannende.

Det grafiske er også snadder for øynene. Man har valgt en tegnet variant og får en detaljrikdom som virkelig er unik. Faktisk er den bedre her enn i spillet Syberia. Det er også lagt inn en god del animerte mellomsekvenser som hever inntrykket ytterligere. Det eneste negative jeg fant var animasjonene på noen av personene. Disse virket litt robotaktige og klumpete og det befant seg enkelte klipping feil på grafikken som jeg hadde trodd de ville fjernet i denne ferdige versjonen. Spillet er enkelt og du klikker deg gjennom scene for scene. Forskjellen på dette spillet og Syberia, er at du her spiller første person, det vil si at du kan snu deg 360 grader i rommet. Mens i Syberia klikket du en plass på skjermen og personen vandret der du ønsket. Denne vinklingen har også gjort Post Mortem bedre i sammenligning til Syberia og hever spillbarheten veldig! Som om ikke det er nok, du har mange titalls timer spilling fremfor deg.

For å nøste sammen det hele med seks ord; lekkert, spennende, stemningsfullt, uforutsett, spillbart og ikke minst holdbart. Selv om Post Mortem er noe vanskelig, klarer du tilslutt å løse mysteriet og finner fort ut at dette virkelig er et bra spill. Jeg testet også preview-versjonen og fant de samme klipping-feilene der som i denne ferdige versjonen. Jeg hadde håpet de ville ha fjernet disse i denne vesjonen, men akk nei og det trekker selvfølgelig ned spillet fra toppkarakter. De kunne også ha gjort animasjonene på enkelte personer mer "smooth" og ikke så robotaktige. Post Mortem er absolutt et bra adventure-spill og fortjener gode kritikker, så du som elsker slike spill... ikke nøl, kjøp spillet og ta utfordringen! Post Mortem er det beste adventur-spillet hittil i år, men bør passe seg for Syberia 2 (som vi håper kommer om ikke altfor lenge). Ellers må jeg ta av meg hatten for nok et kvalitetsspill fra Microids-gjengen. Stå på karer! Dette kan dere!