Year Walk

Fra de dype, mørke, svenske skoger kommer et gåtespill for deg som ikke er så lettskremt (eller som liker å bli skremt). {Year Walk} har hentet navnet sitt fra et urgammelt svensk ritual som døde ut på begynnelsen av 1800-tallet. Målet var å få innsikt i fremtiden, og dette gjorde man ved å faste før man la ut på nattevandring (helst vinterstid). Ved å bevege seg utsultet rundt i mørket, kunne man oppleve å se syner som kanskje sa noe om hvordan det kommende året ville bli.

Dette er også utgangspunktet for {Year Walk}. Handlingen utspiller seg i en mørk, og skummel skog, og den kalde snøen knaker under føttene der man beveger seg rundt. Lydbildet gir en ekkel følelse av å være ute i skogen i en ganske skjør forfatning. Dystre toner omgir deg hele tiden, men med små temposkifter for å skape en intens og sårbar stemning.

Det er ingenting å utsette på design, stemning og atmosfære.

Fra en rød stue i en mørk skog beveger man seg sidelengs i førstepersonsperspektiv. Når man beveger seg inn- eller utover i landskapet, føles det litt som å bla seg gjennom bilder som ligger lagvis etter hverandre. En liten, hvit pil gir beskjed når man kan gå fremover eller bakover i landskapet.

Den hvite pilen er all hjelpen du får. Slik føles det i hvert fall til å begynne med, men jeg kommer tilbake til det senere. Dette åpner selvfølgelig for utforskning og tanketrim, og det er jeg aldri negativ til. Vel, nesten aldri. Jeg elsker å rote rundt, klikke på skilter, sjekke hva som er bak en dør og bryne meg på små gåter i et spill. Problemet her er at jeg ikke føler at gåtene er rettferdige - i mangel av et bedre ord. Det mangler ofte en logisk løsning, og i stedet for å tenke meg til svaret blir jeg nødt til å prøve mye forskjellig helt til det løsner. Jeg føler ingen naturlig progresjon. I {Year Walk} trenger jeg også penn og papir i visse tilfeller. Det er for å notere opptil åtte ulike kombinasjoner som skal benyttes senere i spillet, og det blir i drøyeste laget.

Med en Ipad i hendene, enten det er på sofaen eller trikken, så vil jeg ikke føle meg nødt til å notere noe som helst. Dette er gammeldags, og står i sterk kontrast til den ellers så innovative bruken av multi touch.

Har du memorert den åtte deler lange sekvensen som skal benyttes her?

Spillet har nemlig sine sterke sider. Stemningen er upåklagelig. Den nordiske vinternatten føles nesten litt for kjent, og det er så jeg får frysninger nedover ryggen i enkelte partier. Kombinert med elementer som kunne vært hentet rett fra Twin Peaks, så er {Year Walk} til tider direkte ekkelt - på en god måte. Kontrollen er dessuten intuitiv samtidig som den utforder spilleren til å tenke litt lenger enn å bare klikke på et symbol fra tid til annen. Utviklerne i Simigo har virkelig lekt seg med multi touch-funksjonene, og det er en utvikling plattformen har godt av.

Det er heldigvis ikke sånn at alle gåtene krever penn og papir, men du må stadig holde tungen rett i munnen. I løpet av spillets to timer får du brynet deg på mye forskjellig, som for eksempel å skulle følge den veien som har en ren tone (hodetelefoner anbefales). Musikk og lyd blir brukt nesten hele veien i en eller annen form. Stort sett dukker det opp en liten lyd eller tone for å si at du er på rett vei, men det er ikke så lett å plukke opp for en som ikke er veldig musikkinteressert. Ellers må man som sagt tenke utenfor boksen i forhold til hva man er vant med fra tidligere spill med berøringskontroll.

Er det en hest? I dress? I en elv? Surrealistisk er det i hvert fall.

Jeg føler meg litt vel overlatt til meg selv, og det bremser noe som kunne vært en enestående spillopplevelse. Jeg tenker da på hvordan The Room også kunne være ekstremt vanskelig, men der handlet det bare om å tenke smartere - her handler det om å huske bedre, eller prøve mye tilfeldig.

Jeg elsker spillets stemning og atmosfære, men det er umulig å overse problemene knyttet til gåteløsingen. Så det jeg sitter igjen med er altså er spill som har alle forutsetninger for å lykkes, men i stedet gir det meg grå hår som en følge av dårlige gåter. Hvis du ikke har noe i mot en ureal utfordring, så er prisen på 28 kroner ingenting å lure på. For min del blir det litt for strevsomt.