Wrath Unleashed

I en verden av guder, halvguder og avguder skal man avgjøre en gang for alle hvem som er den virkelige herre over elementene. Ild, vann, jord og luft settes opp mot hverandre, og kampen er i gang. Med fire guder, i kontroll av hvert sitt element, er grunnlaget lagt for en storslagen kamp om totalt herredømme!

Så mye hadde undertegnede fått med seg om spillet Wrath Unleashed før det datt ned i postkassen, klart til testing. Konseptet hørtes jo greit ut, men det var allikevel med en litt tvilende magefølelse spillet ble satt inn i xboxen første gang. Og de verste mistanker ble bekreftet etter kun et kvartes spilling. Wrath Unleashed skulle være et spill som handlet om fighting og om elementenes mektige krefter. Elementenes mektige krefter er nok blitt utsatt for en så kraftig minimalisering at de så vidt kan skimtes i det fjerne, noe som ikke kan sies å være særlig overraskende. Det er ganske så vanskelig å få fram noe mektig når helheten utspiller seg på et lite spillebrett som her i Wrath Unleashed. Når det gjelder fightingen i spillet, fungerer den relativt greit, men blir altfor kort og kjedelig. Det holder ikke med under 20 singelplayer-oppdrag dersom man vil gjøre en gamer tilfreds. Og det blir litt amatørmessig at man i et fightingspill ikke har mer enn noen ytterst få angrepsmetoder til rådighet. Dette resulterer i liten frihet og mulighet for å sette sitt eget preg på fightingen, og man blir bare sittende å trykke på de samme knappene om og om igjen.

Historien bygger på et innbyrdes oppgjør mellom elementenes herrer. Hver av de fire gudene kommanderer sin egen hær av mytologiens slåsskjemper fra de forskjellige elementene. Men historien er lite gjennomført og man får ikke det helt store ut av den. Korte dialoger er stort sett det man får mellom hver gang man skal settes ned ved spillebrettet, og dette er ikke nok til at man knytter seg til fortellingen eller meningen bak det hele. Det trengs en grundigere innføring i historiens forløp og endelige mål for at man skal sitte der å kjempe for å greie noe, slik at man kan se hva som skjer etterpå. Nå blir det til at man ikke bryr seg stort om det, men stort sett bare flytter brikkene rundt på brettet mens tankene surrer rundt hva man skal ha til middag. Med andre ord er det få stemningsskapende effekter i spillet, og dette har nok mye av skylden for at spillet er så lett å slå av.

Men det er viktig å ikke glemme at et fightingspill nytes best sammen med andre. Selvsagt har også Wrath Unleashed en multiplayer, hvor man kan spille opptil fire personer på en gang. Å kunne konkurrere med venner er et must for ethvert spill med respekt for seg selv innen fighting genren. Men ikke engang denne delen klarer å gjøre et godt inntrykk. Skal man først konkurrere med hverandre, vil man ha fart, spenning og intensitet, og til det formålet blir nok dessverre Wrath Unleashed litt for stillegående og kjedelig. Det blir omtrent som å spille sjakk, og når man først skal bevege seg i de kretser kan man like gjerne ta frem sjakkbrettet med en gang. Ingen vits i å ta omveien om xboxen.

Det er på det grafiske plan at spillet stiller sterkest. Det stiller ikke med noen ekstrem grafikk, men den er slett ikke verst, de få gangene man virkelig får se den utfolde seg. Spillets historie setter da heller ikke grafikken på de helt store prøvene, det er stort sett snakk om udetaljerte og enkle omgivelser og enkle in-game bevegelser. Men de filmsekvenser man faktisk får se, har en grafikk som er helt grei. Ikke det helt store, men etter hvert som spillet forløper merker man at det slett ikke er nødvendig heller.

Wrath Unleashed er et fantasispill med magi og mystikk. Men til tross for dette er spillet ganske fantasiløst og det gameplay-messige greier ikke å skape den samme fengslende intensiteten som de virkelig store titlene innen samme genre. En generell mangel på kvalitet gjør at dette er en tittel som fort havner på hylla. Det blir til at man ikke ser noe poeng i å fortsette å spille, isteden for å lete etter unnskyldninger for ikke å legge det fra seg. Tidvis er spillet greit, men det når ikke opp som en helhet. Wrath Unleashed er ikke en tittel for mainstream-gameren i samme grad som sliterne Tekken og Soul Calibour. Til det blir mangelen intensitet og underholdning for stor.