Weapons

Klokken 02.17 om natten skjer det noe ekstraordinært: alle tredjeklassingene i en liten by (unntatt én) forsvinner sporløst, for aldri å bli sett igjen. Det rammede småsamfunnet leter med lys og lykte etter svar, men en måned etter tragedien begynner den unge læreren Justine Gandy - som hadde ansvaret for den forsvunne klassen - å ta på seg skylden og blir byens syndebukk. Gandy søker imidlertid også svar på mysteriet, og sammen med andre innbyggere begynner de sakte, men sikkert å nøste opp den mørke sannheten bak alle forsvinningene ...

I begynnelsen av filmen hevder en forteller at filmen er basert på virkelige hendelser. Det er definitivt ikke tilfelle, og jeg er ikke sikker på hva poenget er. Kanskje er poenget at det finnes mange uløste saker der savnede barn aldri blir funnet, og at filmskaperen Zack Cregger på en eller annen måte ønsker å uttrykke den evige frustrasjonen og paranoiaen i et lite samfunn som raskt vender seg mot hverandre når det ikke finnes noen svar, på sin egen særegne måte. Uansett har Cregger klart å lage en fenomenal liten thriller som sannsynligvis er en av årets skarpeste filmer.

Weapons Cregger er en film av den typen som holder deg fast fra første til siste sekund, for her er ikke et sekund bortkastet. Det er rett og slett slående hvor drevet denne filmen er, hvor sterkt skrevet den er i sin enkelhet. Jeg trodde først at filmens struktur, som bruker ulike karakterers perspektiv for å få alle de makabre puslespillbitene på plass, ville flytte fokuset for mye. Tvert imot, disse trådene blir sydd sammen med et raseri og en helt briljant sans for mørk humor. Filmen gjør egentlig ikke noe utenom det vanlige når det kommer til nyere psykologiske thrillere, men historiefortellingen er utsøkt i sin selvsikkerhet og frekkhet. Cregger vet nøyaktig hva han gjør, og gjør det glimrende.

Du ser akkurat ut som Julia Gardner ovenfor når du ser neglebiteren Weapons

Weapons er en av de sjeldne filmene der jeg i utgangspunktet ikke har noe negativt å si. Jo, det har jeg faktisk. Denne perlen har ligget og ulmet i hodet mitt en god stund, og etter å ha fordøyd filmen i noen dager, kan jeg vel si at jo mer vi vet om mysteriet, desto mindre interessant blir opptakten til finalen. Jeg skulle også ønske at politikarakterens historie hadde tatt en annen retning. Men nå er jeg kresen, for Cregger har et slikt kvelertak på seeren at man aldri vil se bort fra marerittet. Og så for en finale! Kan dette være årets beste avslutningssekvens? Som sagt, jeg kan ikke klage. Det hjelper også at skuespillet fra blant andre Julia Gardner, Josh Brolin, Han Solo-stjernen Alden Ehrenreich og den briljante barneskuespilleren Cary Christopher er så solid, for det øker troverdigheten etter hvert som ting blir galere og mer marerittaktige.

Weapons er en herlig liten neglebitende film som aldri gjør noe pretensiøst eller stort nummer av seg. Det er en veldig enkel film som tilfeldigvis har et skarpt manus og en lidenskapelig filmskaper bak kamera. Dette er strålende kinounderholdning som jeg ser for meg er sidestilt med kultfilmer som Get Out og Hereditary. Jeg vet ikke hvordan filmen ville hatt samme effekt om du så den igjen, men ikke la det hindre deg i å se en av årets mest briljante thrillere. Og hopp over traileren. Denne filmen oppleves best uten å vite så mye om den.