Verdens beste design

World of Goo
{World of Goo} er en vakker fysikklek snekret sammen av to EA-avhoppere. To gutter som helt åpenbart har et vanvittig visuelt talent. {World of Goo} er krafitg inspirert av Tim Burtons grotesk-vakre univers og har du sett filmer som Corpse Bride eller Edward Saksehånd så vil du dra kjensel på hele stemningen i 2DBoy's puzzlespill.

Braid
Jonathan Blow lagde ett av fjorårets aller beste spill nærmest på egenhånd, og resultatet er ikke bare en spillmessig suksess, men også en seier for estetikk i spill. {Braid} henter designinspirasjon fra flere gamle spillklassikere, og kaster oss ut i et håndtegnet univers som føles både velkjent og nytt samtidig. En ytterst veldesignet spillopplevelse fra start til slutt.

Super Mario Galaxy
Helt fra starten har Mario vært en designdrøm, og på Nintendo Wii er det bedre enn noensinne. Vår favorittrørlegger reiser ut i verdensrommet og hopper mellom fantastiske planeter som er kreative og spennende å utforske. Man vet aldri hva som venter rundt neste sving, bare at det er en fantastisk og morsom overraskelse. {Super Mario Galaxy} er en helstøpt spillopplevelse hvor det briljante designet spiller en avgjørende rolle.

Team Fortress 2
Valve var innom fire-fem forskjellige design før de bestemte seg for det tegnefilmaktige uttrykket de har i dag. Og hvilken suksess det er blitt! I stedet for å bli nok en realistisk og generisk onlineshooter er det et attraktivt og fristende og fjollete tegnefilmunivers som jeg bare har lyst til å hoppe inn i og bli en del av.

Mirror's Edge
Svenskene i Dice forsøkte seg på noe ganske nytt i {Mirror's Edge}, og lykkes på alle punkter. De tok et av de mest grunnleggende spillelementene - løping - og transformerte det til et briljant actionspill. Designmessig er dette en moderne perle av et spill. Skandinavisk stilisme kombinert med japansk modernisme og et rent og minimalistisk fargevalg komplimenterer det kalde og korrupte samfunnet i {Mirror's Edge}, og resultatet er et av de lekreste spillene vi noen gang har hatt gleden av å løpe gjennom.

Half-life 2
Kubeinet i Half-life-universet er en så etablert referanse at alt Valve trengte å gjøre når de skulle annonsere oppfølgeren var å vise frem det ikoniske verktøyet. I horden av det vi kan kalle "space marine"-skytespill er Half-life 2 milevis foran konkurrentene når det gjelder konseptuelt design. Combine-soldatene har en personlighet og en autoritet som få andre fiender i spillverdenen, og det er lite som er så tilfredsstillende som det kortet pipet i walkitalkien til en død Combine. En oppvisning i briljant design.

Shadow of the Colossus
Å ri på Agro over enorme tomme sletter og bare se en gigantisk koloss av en fiende tårne seg opp i horisonten er fortsatt en fantastisk opplevelse. Team Ico har laget et spill av det gamle designordtaket om at "less is more" og renser denne verdenen for alt av fiender, landsbyer, sideoppdrag og liv. Den minimalistiske spillopplevelsen handler kun om Wanders desperate kamp for å gjenopplive den vakre Mono, og hans kamp mot spillets 16 kolosser. 16 briljant designede kolosser, både fra et gameplay-synspunkt og rent estetisk. Naturen har nærmest konsumert den eldgamle mekanikken i kolossene, så hver eneste kamp føles både episk og majestetisk og unik. Og det er ikke ett tørt øye i redaksjonen når vi setter dødsstøtet i de respektive kolossene. Det gjør like vondt for oss.

Bioshock
Å reise ned til havets bunn i {Bioshock} er en opplevelse vi aldri vil glemme. Å oppleve fremtiden slik de så den for seg på 30- og 40-tallet har en herlig retrofuturistisk følelse over seg. Den enorme kontrasten mellom den utopiske ideen om Rapture og det marerittet det faktisk er, er alene dramatisk nok til å holde på vår interesse gjennom hele det fantastiske eventyret. For bak ødeleggelsene i denne fantastiske byen kan vi skimte gammel storhet og et stilrent art deco-paradis. I tillegg byr {Bioshock} på en av de best designete spillfigurene noensinne, nemlig Big Daddy. Skrekk personifisert i en dykkerdrakt. Mesterlig!

The Legend of Zelda: The Wind Waker
The Wind Waker måtte tåle en del kritikk fra tøffe og sinte gamere som ikke ville identifisere seg med et spill som så ut som Barne TV. Synd for dem. The Wind Waker er ikke bare et fantastisk eventyr, men også et av tidenes best designede spillopplevelser. Cel-shadeing-teknikken har vi sett i mange spillprosjekt de siste årene, men ingen har gjort det like elegant og lekkert som Nintendo med deres Wind Waker. Det føltes som å spille en tegnefilm. Nintendo våget å ta serien i en helt ny visuell retning, og lykkes på alle måter.

Grim Fandango
Lucas Arts har flere spill som er verdig denne listen, men til syvende og sist er det ett som stikker seg ut. Manny Calaveras ferd gjennom de ni underverdenene er en eneste lang estetisk orgasme, hvor både design, form, innhold og uttrykk er gjennomtenkt og veloverveid ned til hver minste detalj. Det visuelle henter inspirasjon fra aztekernes tro om livet etter døden, og den billedskjønne filmklassikeren Casablanca, og resultatet er en uovertruffen noir-perle av et spill. Designerne har jobbet med de tekniske begrensningene, og ikke mot dem, så {Grim Fandango} ser like lekkert og innbydende ut i dag som det gjorde da det kom i 1998.