Ultimate Spiderman

Roboten styrter gjennom byen og knuser seg forbi mennesker, biler og vegger i den desperate kampen for å oppnå målet sitt. Blekket fra tegneserieheftet spruter på skjermen i eksplosjoner, gnister og mennesker som fortvilet løper for livet idet helten vår kommer svingende til unnsetning. Menneskene er i fare og du er nødt til å gjøre alt du kan for å redde dem. Roboten har kastet en bil halvveis opp i en blokk, og en person klamrer seg hjelpeløst fast. Du spinner deg opp veggen, redder mannen og kaster deg videre for å bekjempe plageånden. Etter en intens jakt møtes dere snart ansikt til ansikt, og en eksplosiv kamp begynner.

Dette er et utdrag fra et av brettene i Activisions Ultimate Spiderman. Men er dette noe å spinne videre på eller blir det bare sittende fast i nettet? (okay, den var tørr) Spiderman er i denne utgaven ikke basert på en filmlisens. Mens de to foregående spillene gav deg følelsen av å spille i de nye filmene, føles det nå som om du har hovedrollen i et tegneseriehefte. Historien i denne utgaven er nærmere røttene og den opprinnelige nerven i serien, noe som er veldig positivt. Spillet har også større frihet og valgmuligheter. Uten å røpe altfor mye kan jeg si at man møter flere andre superhelter fra Marvel, og man får til og med spilt med andre karakterer.

Det hele starter med noen enkle treningsoppdrag som gradvis gir deg innføring i spillets kontroller og suger deg inn i handlingen. Det fungerer bra. Handlingen foregår i New York, og en ganske morsom detalj er at man kjenner igjen flere skyskrapere og landemerker. Etter å ha utforsket byen litt fant jeg "Chrysler Building". Jeg måtte selvfølgelig bestige giganten og kaste meg ut i fritt fall. Et morsomt øyeblikk som hjelper å bygge opp atmosfæren i spillet. Man har nemlig mye mer frihet i denne utgaven av Spiderman, enn i de foregående spillene. Kampbevegelsene har også fått en overhaling og nettet sitter fast i hustak og vegger. Det virker da mer "naturlig" å svinge seg rundt i byen. Presentasjonen av spillet er bra polert, og det er stilig når handlingen blir fortalt i tegneserieruter som dukker opp på skjermen. Spillet er fargerikt med sterke kontraster som hjelper til å underbygge at dette har opphav fra en tegneserie, og ikke en film.

Oppdragene går som regel ut på å banke opp skurker, korte race, banke opp flere skurker for så å følge historien videre. Dette kan bli litt repeterende etter hvert, og spesielt noen race tidlig i spillet virker litt umotiverende. Men, når man fortsetter historien er det fort glemt, og spillet har noen utrolig kule bosskamper. Kamera kan også begynne å oppføre seg litt som en nyforelsket Tom Cruise under race og kamper, noe som vi strengt tatt ikke hadde trengt. Da utviklerne bestemte seg for å ha mer frihet i spillet, fikk de en annen utfordring i å balansere spillbarheten. Når man f. eks spiller brett etter brett, vil det være konstant progresjon og spenning, men når man opererer i en stor levende by må man imidlertid oppsøke oppgaver selv. Det betyr at man i blant svinger rundt i byen uten mål og mening. Da er det viktig at byen føles levende og at ting skjer. Men, i Spiderman virker byene ofte litt tomme, og det kan fort bli en del dødtid mellom oppdragene. Det er veldig få spill som klarer å gi spilleren frihet og samtidig oppleve konstant action. Jeg syntes derfor spillet gjennomfører denne krevende oppgaven helt greit, og det hever uansett det totale inntrykket.

Når man slenger seg fra skyskraper til skyskraper har vi alle en viss fascinasjon, men man bør nok ha en større interesse for tegneserier og superhelter for at Ultimate Spiderman virkelig skal fenge.