Trigger Warning

Allerede fra første scene er det tydelig at Netflix sin nye actionthriller kommer til å bli en smertefull historie å komme seg gjennom, dessverre. To biler med vilt brølende terrorister et sted i Midtøsten jager Jessica Albas rollefigur Parker (spec ops-soldat) og hennes kollega Nick som, uten særlig forklaring, forsøker å flykte i det som ser ut som en buss i bevegelse, midt i en kritthvit saltørken. Terroristene og bilene deres er malt der i alle de utzoomede helbildene, mens Alba, i Chuck Norris' gamle Walker Texas Ranger-briller, holder pistolen som om den var en giftslange mens hun desperat forsøker å besvare terroristenes CGI-baserte ild. Bussen eksploderer. Folk dør, og det hele ender i en knivkamp der koreografien og den utplasserte stuntmannen gjør sitt beste for å få Jessica Albas vifting med det skarpe karbonstålet til å se troverdig ut, men det fungerer ikke stort bedre (med tanke på ekte realisme) enn når Vinnie Diesel iført hvit tanktop og avløpsrør-denim suser i zipline over Storbritannia i Fast 9.

Når Albas rollefigur Parker lander på hjemmebane, er det klart at faren hennes har dødd i den skitne gamle hjembyen, og når hun kommer hjem, lurer en konspirasjon, noe som selvfølgelig betyr at den nå pensjonerte spesialsoldaten må ut på skurkejakt. Vi har alle sett denne filmen før, mange ganger. Chuck Norris-filmen Lone Wolf fortalte den samme historien om en spesialsoldat som vender hjem for å "rydde opp", og det samme gjorde The Rock-debacle Walking Tall og Statham-filmen Homefront. Premisset er så enkelt at alle kan følge med, og dialogen er ofte dum og blottet for normal logikk. Hevnen må utføres, og i prosessen må hele byen reddes fra de korrupte narkolangerne, slik tilfellet er her. Albas Parker er den brutale karakteren, mens hennes naive, litt tåpelige sidekick Mike er den rolige, vennlige typen.

Netflix leverte aldri anmelderversjonen av Trigger Warning, noe som gjorde det umulig å gjøre en forhåndsomtale før dagens store premiere, og nå i ettertid har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor. For dette er en av årets dårligste filmer så langt sammen med andre Netflix-produksjoner som Unfrosted, Under Paris og Atlas. Manuset i Trigger Warning er i hovedsak skrevet av gubben bak Catwoman med assistanse fra The Last of Us: Part II-medforfatter Halley Wegryn Gross, og det er på mange måter den dummeste, lateste, slappeste og mest identitetsfattige dritten som har blitt filmatisert de siste årene. Det er egentlig ingenting av interesse her. Parker er papirtynn som karakter, og fiendene hennes er karikert meningsløse og slimete på en måte som får hele filmen til å puste parodisk. Actionsekvensene er også helt forferdelige med stuntmenn som står og venter på at en grimaserende Alba skal judokaste dem mot velplasserte glassbord, og munningsglimtene og eksplosjonene under ildkampene er alle laget i det jeg antar er Microsoft Word.

Det hadde vært én ting om i det minste foto, klipping og lydeffekter/musikk hadde holdt en anstendig standard her, men det gjør de ikke. Det er mer som om Trigger Warning ser ut som en skikkelig dårlig episode av en skikkelig billig TV-serie, snarere enn en stor Netflix-produksjon med Albas store comeback. For jeg liker vanligvis det meste av det hun gjør. Into the Blue, Sin City, Awake. Alba er vanligvis god, men selv hun vandrer rundt i Trigger Warning via elendig karaktertegning, på aningsløs jakt etter det ordspråklige halmstrået. Dette... er uten tvil en av årets dårligste filmer så langt, og det er på tide at Netflix tar seg sammen og hever lista.