Top Spin 2K25

Tennis er den perfekte videospillsporten, noe Pong - selv om det teknisk sett ligner på bordtennis - beviste allerede i 1972. Det er en sport som er så avskalert og fri for så mye annet at den lett lar seg overføre til dataspill. Bare to personer, en ball og et nett mellom dem. Det betyr imidlertid ikke at et tennisspill må være så enkelt som mulig. Akkurat som med andre spill i sjangeren er sportsspill som regel opptatt av å være så realistiske som mulig når det gjelder det visuelle, i hvert fall hvis det er det du er ute etter. Det finnes mange arkadelignende versjoner, men dette spillet lener seg mot å føles realistisk både når det gjelder presentasjon og selve sporten.

Med en god setting inviterer den nyeste versjonen av Top Spin meg som spiller på en måte som er både kjent og tilgjengelig. Hvis du har spilt noen av de siste årenes fotball-, hockey- eller golfspill, vil du kjenne igjen kjente menyer akkompagnert av hitlåter som spilles godt igjen. Spillet åpner rett opp med en kamp med Roger Federer i hovedrollen der du får spille den siste avgjørende kampen. Så er du ute på menyen, ser deg rundt og legenden John McEnroes stemme forteller deg at det ville være en god idé å øve på det grunnleggende. Når alt er sagt og gjort, er jeg i gang med noen leksjoner som hovedsakelig handler om å lære meg timingen i dette spillet.

Når du holder inne en knapp, må du slippe den i et grønt felt for å få et best mulig skudd. Slike visuelle hjelpemidler kan også slås av, noe jeg gjør når jeg har fått taket på det hele. Nøyaktig timing av skuddet er nøkkelen til å få gode skudd som motstanderen ikke klarer å returnere. Det føles litt som når du svinger en golfkølle i de eldre golfspillene, der du bare tar tiden på slaget. Her holder du i stedet inne knappen og slipper den i riktig øyeblikk for å få et godt slag, og så vil det være litt forskjellige typer slag avhengig av hvilken knapp du trykker på. Hvis motspilleren er foran nettet, vil du for eksempel prøve å lobbe over, og selv om denne typen knappetrykk kanskje ikke føles så nyskapende, fungerer det bra. Som helhet føles kontrollen stram, og det er som sagt mulig å skru av ulike visuelle ting for å gjøre det vanskeligere og få det til å føles mer realistisk når ulike grensesnitt forsvinner. Noe som etter min mening er selve høydepunktet i tennis, er de duellene som varer ganske lenge. Der blir posisjonering og konsentrasjon virkelig satt på prøve.

Top Spin innbyr til mye av dette. Selve nerven og essensen av å endelig ta poenget med et velrettet slag, eller å tape det fordi du mister konsentrasjonen et øyeblikk. Når du fjerner alt annet enn selve følelsen av spillet og bare konsentrerer deg om hva som skjer når to personer slår ballen frem og tilbake i et forsøk på å finne åpningen, forstår du igjen hvorfor tennis fungerer så godt som sportsspill. Det er også akkurat her Top Spin er på sitt aller beste. Det nærmer seg sporten på en nedstrippet måte, og lar kampene være høydepunktet og det viktigste å ha det gøy med. Hele settingen er relativt fin, og bortsett fra litt ufyselige ansikter på karakterer som har en ekte modell, som når Federer sees helt i begynnelsen, ser karaktermodellene ganske bra ut uten å direkte blåse en av stolen. Det samme gjelder publikum som ikke umiddelbart imponerer på nært hold, men kampene ser fine ut på litt lengre avstand med god flyt og gode animasjoner. Jeg synes kanskje dette kunne vært polert litt mer mot realisme, da det har et litt tegneserieaktig preg og definitivt kunne sett bedre ut. Jeg liker imidlertid detaljer som at svetten blir merkbar på halsen og skjortene jo lenger en kamp pågår, dette er små detaljer, men jeg kan sette pris på nettopp slike. Lydkvaliteten er litt tam, og bortsett fra litt god musikk i menyene, er det noe her som jeg faktisk ønsket meg, og det er en kommentator. Nå er ikke tennis på samme nivå som fotball og hockey, men litt kommentarer mellom settene og de heftige rundene kunne ha gjort mye for stemningen. Det er virkelig synd at det mangler.

Hovedspillmodusen i Top Spin heter "My Career". Det er ikke en karrieremodus med en historie eller lignende, den er heller veldig nedstrippet, slik at du raskt veksler mellom turneringer og kampene. Jeg skal ikke si at innholdet i Top Spin føles tamt, for det er faktisk det meste man kan ønske seg, men det er ikke lagt opp til noe spesielt spennende. For de som ønsker en ukomplisert opplevelse der kampene står i forgrunnen, vil du definitivt finne det her, og det er selvfølgelig det viktigste.

Det er veldig enkelt å starte spillet og starte en kamp, uansett om det er via spillerens karriere, online eller mot en venn. Det er mange vanskelighetsgrader å velge mellom, og du kan også velge hvor lange kampene skal være, noe som også påvirker hvor mange erfaringspoeng du får etter dem. I karrieremodus handler det først og fremst om en verdensranking der du klatrer etter seire, og selv om du bare vinner en enkelt kamp i turneringene, teller hver seier med i totalen. Det er også mulig å hvile etter bestemte måneder, noe du spesielt trenger å gjøre hvis du har pådratt deg en skade. Under kampene har du en utholdenhetsmåler, og du vil gjøre flere feil hvis den tar slutt og du ikke timer slagene dine godt. Det finnes forskjellige underlag og tennisbaner rundt om i verden, og ting som ferdighetspoeng og nivåheving skjer i karrieremodus.

Top Spin føles mest som et morsomt tennisspill når du er i en kamp, men skaper ikke den følelsen ellers. Jeg liker følelsen av å møte en tøff motstander, jeg liker animasjonene til spillerne, og jeg liker spesielt godt når et sett blir skikkelig kompetitivt eller når du henter inn en ulempe eller føler at du får en god flyt i spillet. Alt dette fungerer bra, og det er egentlig ikke så mye å kritisere der. Det er heller ikke slik at jeg savner så mye mer enn kanskje litt mer teknisk stilig grafikk.

Jeg vet ikke helt hva det er, men det er et overheng av at alt er "bare bra" som eksisterer her. Det er helt klart en vellaget versjon av tennis som spill, og det er på sitt aller beste under nervepirrende kamper der det virkelig fanger hvor godt tennis faktisk fungerer med kontrollene. Men det visuelle kunne trengt litt flere detaljer og en viss grad av realisme i stedet for det litt tegneserieaktige preget det har. Jeg skulle også ønske at det fantes småting som reaksjoner på dommeravgjørelser, for eksempel om en ball var en tvilsom out, og litt mer spenning i hvordan karrieremodusen var lagt opp. Rett og slett småting som kunne ha løftet spillet ett eller flere hakk. Det er vanskelig å få flere ord om noe så enkelt som en sport der to personer slår en ball mellom seg, spesielt hvis innholdet ikke byr på så mye ekstra. Så på samme måte som Pong ikke trengte så mye mer enn å fungere på sitt aller beste når ballen fløy mellom spillerne, er det også der dette skinner klarest og fortsatt gjør Top Spin til et morsomt tennisspill.