TOCA Race Driver 2

Xboxen er unektelig i ferd med å utvikle seg til racing-entusiastenes paradis. Mens Gran Turismo har begynt å havne på etterskudd, grunnet mange utsettelser, har Microsoft skrapet til seg det meste av gullet. I dette selskapet finner vi Codemasters med deres simulasjonspregede titler, som har klatret opp i et høyt og konstant sjikte. Det første TOCA Race Driver introduserte oss for en såpeopera og fulgte en ung førers vei mot toppen. En vei brolagt med romantikk, dramatikk og selvfølgelig det obligatoriske fiendtligheten. Selv om historien kanskje ikke var noe å skrive hjem om, så ble tittelen allikevel holdt oppe av en flott fysikk-motor. Nå er det blitt på tide å kjøre en oppfølger og denne gangen er historien nedtonet og kjøringens overflod er åpnet.

Det er fortsatt muligheter for å ta dine første skritt som en rookie racerfører. I stedet for å forsøke og presentere et handlingsforløp, er det mer bare en måte å samle en mengde løp på - og ta endelig ikke feil, det er mange forskjellige løp det er snakk om her. Man kan ikke unngå å bli overrasket over alle mulighetene TOCA 2 har å by på. Her er alt fra Formula Ford og Offroader, til Supertrucks. Det imponerende er egentlig ikke kvantiteten, siden spillets 35 kjøretøyer ikke imponerer i rent antall. Men heldigvis er det fokusert mye mer på kvaliteten av de enkelte bilene, hvilket faktisk gir en langt større bredde enn antallet like biler indikerer. Fanget i lyskasterne fra en Ford GT, Nissan Skyline eller Aston Martin DB9 kan man ikke unngå å bli overveldet. Det er lagt stor vekt på å gi de enkelte bilene unik fysikk og styring som i til syvende sist gir et kjempeutvalg av kjøretøyer.

Nettopp fysikken er et område TOCA 2 gjør det sterkt på. Det er tydelig at det er brukt lang tid på å gjennomteste de mange forskjellige typene løp og deres tilhørende kjøretøyer. Det gir en virkelig god avveksling hvor man aldri rekker å føle seg helt hjemme i et gitt kjøretøy. Det er jo unektelig en del forskjeller på et terreng gående kjøretøys støtdempere til sammenligning med en lav racer. Da vi satt med preview-utgaven virket det som om at noen av kjøretøyene hadde for dårlig veigrep, hvilket brøt illusjonen. Dette er heldigvis blitt rettet opp og bilene ligger nå mer "riktig" på veien. Det er en finføltende følelse som er litt vanskelig å beskrive, men som man merker relativt fort.

Flørtingen med det simulasjonspregede kommer også til uttrykk i den fortløpende ødeleggelsen av bilene. På overbevisende måter straffes råkjøring - man kan altså ikke mer bruke motstanderne som vant, for å komme gjennom svingene. Ruter eksploderer, dører rives av eller blir hengende ut i løse luften - og man kan fort bli stående i en sving uten forhjul. Selv om det i stor grad er snakk om grafisk sandder, så har det også en reel påvirkning på kjøringen. Behandler man ikke bilen skikkelig så må man forberede seg på å forverre sine odds. I de verste tilfellene kan faktisk motoren slutte å fungere og man blir nødt til å ta til takke med en uverdig sisteplass. Selv om alt dette virker innlysende så er det faktisk ikke særlig mange spill som praktiserer dette. I TOCA 2 er det med på å øke vanskelighetsgraden på en god måte og man får virkelig trent på de små finessene i kjøringen.

Et annet viktig område som er blitt forbedret siden sist, er tilføyelsen av Xbox Live-funktsjonaliteten. Her kan opp til tolv spillere begi seg ut på de forskjellige lisensierte arenaene, i deres oktanslukende vidundre. Det er ikke fordi dette er uvanlig idag, men det er kombinasjonen av den gode fysikkmotoren og de mange forskjellige løpstypene. Dessverre er selve menysystemet til å velge løp unødvendig klumsete og gjør det litt vanskelig å utnytte de mulighetene man har. Spillet ruller generelt av sted med 60 bilder i sekundet, men det kan forekomme litt hakking online - spesielt hvis man har fylt opp alle plassene. Det er på ingen måte snakk om en revolusjon siden sist, men mer snakk om en finpussing og utvidelse som har tilført enda en kompetent tittel til Xbox’ens utvalg.