The Hulk

Vi har alle vår yndlings-superhelt, og nå har den grønne kjempen, alias Hulk, fått enda en tittel på samvittigheten. I forbindelse med den kommende filmen om den radioaktive mastodonten har Vivendi fått tak i en utvikler med grønne fingre, nemlig Radical Entertainment. Firmaet er ikke helt ukjent med superhelter, og sto bak fjorårets lisenstittel basert på Tv-serien Dark Angel. The Hulk er ikke den første tittelen med Bruce Banner og hans grønne alter ego, men som mange andre superhelt-lisenser, har disse vært alt annet enn høykvalitets utgivelser. Eidos ga bl.a. ut Incredible Hulk: The Pantheon Saga til PSOne, som var en ekstremt pinlig affære. Radical Entertainment har vært flinkere og heldigere med deres utgave, men spillet er tross alt ikke så radioaktivt som man kunne ønske seg. Vi har bestrålt redaksjonen med gammastråler og sett nærmere på denne PS2-opplevelsen.

Spillet tar som sagt utgangspunkt i den kommende filmen, men følger ikke dens handling (til glede for oss som ennå ikke har sett den). Som i filmen spilles Bruce Banner av Eric Bana, og hans utseende og stemme er kyndig overført til den virtuelle verden. Vi mennesker er destruktive av natur og det må være derfor det føles så forbanna digg å smadre alt og alle - naturligvis ikke i virkeligheten, men med en controller som ventil. Hulk er den absolutte manifestasjonen av dette aspektet av vårt sinn og med sin enorme styrke og berserker-vrede, kan han tilfredsstille selv de mest destruktive spillerne. Plottet er, ikke overraskende, ikke akkurat av Oscar-kvalitet, men det er heller ikke essensielt i denne typen spill. Startskuddet skjer i form av at Professor Crawford forråder Banner og suger til seg litt av Hulkens krefter, hvilket forvandler ham til en Hulk-lignende skapning ved navn Ravage. Deretter går den ville jakten gjennom San Franciscos gater. Hovedsaklig skal Hulk/Banner skal stoppe en rekke ondsinnede typer, deriblant andre med superstyrke, som Half-Life, Madman og Flux. Gjennom 30 oppdrag skal det serveres juling, og Hulken har da også alle sine kjente angrep til disposisjon. Patenterte slag som Sonic Clap og Gamma Slam serveres med stor evne fra Hulken. Det er fett at man også kan ødelegge de fleste av objektene på banene, hvilket virkelig guffer opp lysten til å knuse noe eller noen.

Grafisk er spillet litt af en kuriositet, da utvikleren har utformet spillet med en meget karakteristisk stil. Selv om Radical ikke har brukt cel shading er skygge effektene veldig stilistiske, og gir spillet et tegneserieaktig preg. Dette kler kjempen og omgivelsene hans, og sammen med de vellykkede partikeleffektene er spillet en fornøyelse å se på. Til tider ødelegges lallikevel itt av denne fornøyelsen pga. kameraet, som virker litt klumsete og henger seg opp i merkelige vinkler. Manglen på egen kontroll over det kan noen ganger virke frustrerende. Spillets absolutte akilleshæl viser seg i de meget forskellige oppdragene, en ting som oftest gagner holdbarheten på en tittel. Oppdragene går fra den ene ytterligheten til den andre, hvor man i den ene skal gå amok som Hulken og i den andre, hvor man som Dr. Banner skal snike seg diskret rundt mens man løser gåter og unngår vakter. Enkeltstående fungerer disse oppdragene glimrende, men det føles som at man vil treffe to målgrupper med ett enkelt spill - og dette fungerer ikke helt etter hensikten. Denne forskjellen får Banner-oppdragene til å virke grå og kjedelige, og man higer etter å skulle spille Hulken igjen.

Bruce Banner sier selv; "Don’t make me angry, you wouldn’t like me when I’m angry" - saken er bare den, at vi mye heller vil ha den sinte versjonen av Dr. Banner, dvs. Hulken, enn den svake lille mannen som lusker rundt og gjemmer seg. Mht. grafikk og kontroll er Hulk en ganske vellykket tittel, men de enorme forskjellene mellom oppdragene skaper en ubalanse som ikke kan ignoreres. Det er for mye Metal Gear Solid over Banner-oppdragene (uten å være i nærheten av like bra), og kamplystne gamere vil hate dem. For fans er det allikevel masse å hente her, da det likeledes finnes en god del ekstramateriale på disken, og inntil videre er Hulk den beste spilltittelen med vår voldsomt forvokste superhelt. Vi gir seks til Banner og åtte til Hulken, og ender på en jevn syver.