The Cub

Vi vet det alle sammen, miljøet står ved et vendepunkt. Hvis vi som art ikke begynner å gjøre alvorlige og betydelige endringer i måten vi påvirker miljøet på, kan vi snart gjøre uopprettelig skade. Noen dataspill har tatt utgangspunkt i dagens miljøsituasjon og bygget hele historier ut av den, og det er nettopp det Demagog Studio har gjort med sitt siste utspill, The Cub.

Dette er et spill som utforsker en post-apokalyptisk jordklode, en verden der de rike har dratt til Mars for å unngå en katastrofal miljøkatastrofe, før de returnerer mange år senere for å utføre tester og eksperimenter for å finne ut om planeten noen gang vil bli gjestfri igjen. Åh... og for å spille golf også. Selve historien dreier seg om en ung gutt som overlevde katastrofen ved å bli oppfostret av en ulvemor, og deretter følger vi hvordan den unge gutten unngår og unnslipper marsboere som ikke ønsker noe annet enn å fange ham levende. Tenk Planet of Lana, men i stedet for å flykte fra robotstyrker, er menneskeheten din største fiende.

Kjernefortellingen i The Cub er overbevisende og veldig direkte. Den retter pekefingeren mot de rike og hvordan de behandler og påvirker resten av sivilisasjonen og planeten, samtidig som den viser hvor vakker verden er og hvordan naturen har gjenerobret den fra den ekspanderende menneskearten. Det er ikke en kompleks historie i det hele tatt, den utforsker bare de grunnleggende elementene i hele dette argumentet, samtidig som den fletter inn emosjonelle aspekter som for eksempel en menneskelig pilot som uvitende etterlot kona si for å dø på jorden mens han styrte en av de første rakettene som evakuerte planeten. Den klarer også uanstrengt å bekrefte at de virkelige fiendene til planeten vår og i denne historien er menneskeheten, ettersom selv det farligste dyrelivet bare fungerer som en grunnleggende miljøfare, og ikke som en ledende antagonist.

Nivådesignet er også et høydepunkt. Kunststilen og måten spillet er bygget opp på fungerer godt sammen, og det minner om hva Planet of Lana forsøkte å oppnå. Det er et bredt utvalg av biomer å reise gjennom, hver med sine egne temaer, farer og mekanikker, og på samme måte er gameplayet bygget for å være enkelt og greit, med bare noen få mekanikker å mestre i beste fall. Men denne enkelheten kan være litt av et tveegget sverd.

The CubSpillets tilleggsaktiviteter og oppgaver er ganske uinspirerte. Ideen med dette spillet er å følge hovedhistorien, og det er egentlig ikke rom for å gå utenfor allfarvei i det hele tatt. Til tross for dette har Demagog bestemt seg for å innlemme massevis av samleobjekter, men siden disse vanligvis presenteres og plasseres rett i veien for spilleren, er det ingen spenning eller grunn til å være begeistret for å lete etter dem. I tillegg gir disse samleobjektene, som i praksis er den eneste måten å utvide det The Cub tilbyr, bare litt dybde til verdensbygningen, noe som gjør det vanskelig å få lyst til å plukke dem opp etter hvert som du fortsetter reisen.

Når du kombinerer dette med det faktum at The Cub ser ut til å kreve perfeksjon i plattformspillingen, får du et spill som kan være litt konfliktfylt å spille. Det jeg mener her er at mange av plattformelementene har svært lite rom for feil. Til tross for at listen over mekanikker er svært enkel og selve plattformingen er så enkel som den kan bli, dør du hvis du ikke lander et hopp perfekt eller bommer med et millisekund. Til å være et spill som er svært enkelt på så å si alle områder, er det forbløffende at det krever nærmest perfeksjon og høy presisjon for å fullføre plattformavsnittene.

Med en kort varighet på bare noen få timer og svært begrenset gjenspillbarhet er The Cub et ideelt spill å jobbe seg gjennom på en kveld eller to, og med tanke på den interessante historien og den fine grafikken er det en grei prestasjon fra Demagog. Det er synd at spillet blir holdt tilbake av altfor frustrerende plattformspill og uinspirerte samleobjekter, for her er det genialitet og massevis av potensial. Likevel, for hva det er verdt, vil The Cub utvilsomt gå inn i historien som et av de beste indiespillene i januar 2024.