Test: iriver Spinn

Koreanske iriver har ikke gjort stort av seg de siste par årene og med unntak av deres Clix-avspiller, har det heller ikke vært mye å skrive hjem om. Nå er de igjen klar med en nyhet - iriver Spinn - som vi så første gangen på CES 2008. Spinn er kommet inn til redaksjonen og det er tydelig å se at spesielt designet har spilt en stor rolle i utviklingen.

Avspilleren består primært av den 3.3" store trykkfølsomme skjermen. I venstre side sitter volumknappene samt slå av/på-knappen og i toppen finner vi tastelåsen, en tilbakeknapp og mikrofonen. Sist men ikke minst har avspilleren et dreiehjul øverst i høyre side - derav navnet - som dessuten fungerer som en knapp. Selve kabinettet er laget i aluminium så nær som den hvite bakplaten samt knappene som er i plast. Metallet gir en god kvalitetsfølelse og selv om valget av plast til bakplaten virker uheldig, kan man godt merke avspilleren ikke er billig.

Det som gjør iriver Spinn interessant utover det litt annerledes designet, er den måten man navigerer seg frem på avspilleren med det lille hjulet. For selv om skjermen er trykkfølsom, ender man med å bruke en kombinasjon av skjermen og hjulet til å navigere rundt med. Dette ser jeg som både en stor styrke og stor svakhet med iriver Spinn.

Det lille hjulet er en ganske smart ting - litt i stil med Apples dreieskive - men i forskjell fra Apple, klarer iriver ikke å utnytte hjulet tilstrekkelig og man undrer seg til tider over hvorfor det overhodet er der. For meg virker det helt naturlig å bruke hjulet som volumenknapp når jeg har satt den til å spille. Det kan man også, men først når jeg har slått på tastelåsen. Er tastelåsen ikke slått på, brukes hjulet i stedet til å bla seg videre i musikkutvalget og ruller man med hjulet et par ganger, går den over i listeform i stedet for bare å hoppe et enkelt nummer frem og tilbake. Hjulet er dessuten veldig følsomt og det skal ikke mye til før man hopper frem og tilbake. Fordi det er et hjul og ikke en knapp, kan man dessuten ikke bruke det hvis man vil spole i et nummer. Her skal du i stedet bruke fingeren på skjermen og trekke i den statusbaren som kjører i bunnen av en sang.

Når det gjelder skjermen, er det en annre ting som har undret meg. Jeg synes det er ufattelig smart at man på en iPod touch kan trykke på et album når en sang spiller og på den måten få frem flere informasjoner, større album art og så videre. Det gikk jeg automatisk ut fra også var tilfellet her, men nei. Den trykkfølsomme skjermen er ellers veldig god og spesielt med bilder og video viser den utrolig flotte farger og skarphet dette takket være AMOLED-panelet. Nettopp derfor kan man undre seg at iriver ikke har valgt å utnytte skjermen bedre. Menyer er grå og triste - standardfargene er grå og oransje - og det er generelt veldig lite å trykke på skjermen i sin helhet. Menyene gjør hva de skal, men er tunge og triste og lever slett ikke opp til den kjedelige innpakningen. Det er en skam!

En ting iriver skal have ros for, er det rent tekniske. Jeg har f.eks. før kritisert Apple for lydkvaliteten i deres avspillere. Det er det ingen grunn til hos iriver. Når musikken spiller, så høres det godt ut. Som jeg også har vært inne på før, er kvaliteten av skjermen dessuten veldig høy og de medfølgende bildene av tyske og britiske bygningsverk ser virkelig imponerende ut på den. Den innebygde FM-radioen høres også veldig bra og selv om vi ikke har digital TV eller radio her hjemme ennå (ja vi har DAB, men det er åpenbart en koreansk variant som er innebygget her) så er det artig å se denne typen avspillere få nye funksjoner.

Disse plussene har likevel vanskelig med å redde helhetsopplevelsen av iriver Spinn som mest av alt virker som en god idé som sporet av. Innpakningen er flott og prangende og førsteinntrykket er bra. Så snart man får strøm på dyret faller dog fasaden sammen og man irriterer seg av den sløve og overkompliserte navigasjonen.