Terracon

Å redde Jorden har lenge vært hverdagskost for inkarnerte "gamere" overalt, men i Terracon tar du et skritt videre i kampen om solsystemets skjebne. Med store landskaper og flotte lyseffekter virker spillet umiddelbart imponerende, men spærsmålet er, om den til tider heftige 3D-actionÞn holder i lengden.

I want to believe
Nei, hverken Fox Mulder eller Men In Black spiller noen rolle, men det gjær en liten grå alien i beste X-Files stil. Hans navn er Xed og tross hans lille stærrelse, kan han ædelegge ting på ganske imponerende vis. I starten er alt selvfælgelig i orden, og Xed arbeider sammen med Doc i Terracon prosjektet, som blant annet innebærer terraforming - å gjære ubeboelige planeter beboelige. Hjertet i projektet er noe som svæmmer rundt i en kjempe tank og ligner en kryssning mellom et hode og en småsur blekksprut. Da ordren til å legge ned prosjektet bliver motatt av Doc og Xed, informerer de bedrævet denne underlige skapningen om beslutningen og unnskylder, at de blir nædt til å legge den ned. Skapningen svarer, til deres overraskelse, at det er i orden, da den nå er sterk nok til å klare seg selv. Deretter overtar den systemene og dreper Doc, mens Xed rekker å flykte. Med sitt nye romskip fortsetter skapningen med folkedrap på Xed¦s rase, og det er nå din oppgave å redde solsystemet.

Spillet er delt inn i en masse missions og foregår på de forskjellige planetene i solsystemet. Man begynner på Venus, hvor oppgaven består i en ettersækning av Launch Code Cartridges (LCC¦er). Disse LCC¦er skal brukes til å aktivere et planetært missil-forsvarssystem, som kan angripe Terracon hovedskipet. Det neste settet missions på Uranus har samme mål, hvilket kan blie litt ensformig i lengden.

Ensformig avveksling
Ensformig avveksling må sies å være et selvmotsigende begrep, men det dekker Terracon meget godt. På tross av den evige jakten på LCC¦er, sitter man allikevel med fælelsen av en smule afveksling. En del av denne avvekslingen kommer uten tvil fra Xed¦s arsenal, som inkluderer en rekke interessante power ups som autofire, super charge, ekstra kanoner, kort med mer. Utover dette mæter man et nogenlunde tilbud av fiender i form av forskjellige Terracon roboter.

Grafisk sett er Terracon ganske vellykket. Landskapet er pent, og særlig imponerende er den for playstations fjerne horisont. Man kan virkelig se langt, og fjellene i det fjerne er ikke bare bakgrunn men faktisk en del av kartet, man kan komme til. Så vidt jeg er informert, gjæres det ved, at det ikke brukes textures på den delen av landskapet, som ligger over en viss avstand fra Xed. En god ide som Terracon slipper ganske godt fra. Atpåtil byr vår lille grå venns våpenarsenal på et flott festfyrverkeri av farger, når det blir ristet roboter. Til tider blir det så voldsomt og effektfyllt på skjermen, at man har problemer med å se fiendenes skudd.

Hvis vi ser bort fra de imponerende bedrifter, som terraforming av gassplaneter i stil med Uranus må sies å være, så er Terracon et ganske fornuftig spill. Det er ikke noe, som vil holde deg oppe natt etter natt, men et par missions i ny og ne er god underholdning.