Terminator Zero

Skynet, Connor, T-800, T-1000 og Dommedag. Det er mye i denne serien, som ble startet av James Cameron, som gir filmelskere varig glede. Det er minst to filmer som de fleste setter høyt, og Terminator 2 nevnes ofte som en av de få oppfølgerne som trumfer originalen. Nå er serien blitt som med så mye annet. Den melkes nådeløst, og det som en gang føltes friskt er nå lettvint produsert uten den sjarmen som filmer om drepende cyborger tidligere hadde.

I Terminator Zero prøver en japansk forsker ved navn Malcolm å forhindre en tilsynelatende uunngåelig fremtid. Han har skapt sin egen kunstige intelligens i håp om å stanse Skynets fremtidige grusomheter. Samtidig blir en terminator og en soldat sendt tilbake i tid med to forskjellige oppgaver, og håpet om å redde menneskeheten fra dommedag blir mildt sagt en vanskelig oppgave.

Terminator Zero er til tider en ganske rå og brutal historie. Det er en voksenanimasjon som ikke akkurat sparer på blod eller groteske scener, selv om det aller verste ofte ikke er synlig i bildet. Historien består av totalt åtte episoder på rundt 25 effektive minutter hver. Det er altså et ganske høyt tempo som helhet, men jeg kan likevel ikke la være å tenke at serien går litt i stå. Det er som om den må fylle ut den totale spilletiden med en del veldig unødvendige ting, og mot slutten begynner rastløsheten å bli mer og mer merkbar, til tross for en ganske godt gjennomført avslutning. Det er ofte flere små sideplott som det hoppes mellom, og derfor føles det ikke alltid som om det som fortelles til publikum umiddelbart gir noe, spesielt ikke når plottene overlapper i tonefall eller er altfor like.

Jeg tror dette delvis skyldes at det er litt ulikt tempo i historiene som skjer samtidig. Det er i utgangspunktet nødvendig for å gi alle karakterene nok tid, men det gjør også at tempoet som helhet lider litt. Jeg kan heller ikke unngå å synes at Terminator-serien er ganske kjedelig. Den føles ikke truende på den måten jeg ønsker, og det er litt for mange "unnslippe i siste sekund"-øyeblikk spredt utover i episodene. Seriens action er imidlertid ofte rå, deilig og brutal, og sammen med en visuell stil som jeg personlig setter pris på, fungerer det godt.

Nå er dette i bunn og grunn action, så å bli rørt er kanskje å be om litt for mye. Samtidig synes jeg det er vanskelig å like eller engasjere meg så mye i karakterene. Det er mer som om de er brikker i et spill som har det travelt med å oppfylle handlingen - de har noen personligheter som skiller dem ut, men de blir ikke direkte karakterer vi bryr oss om eller blir rørt av. For eksempel får Malcolms tre barn og husholdersken mye tid på skjermen, men det er bare den klassiske historien om karakterer som skilles fra hverandre og må finne hverandre i alt kaoset.

Jeg synes det fungerer bra at serien foregår i Japan i 1997. Det er fint å ha en annerledes setting for Terminator-universet, og siden jeg setter stor pris på anime liker jeg dette valget. Det er fint vevd inn noen virkelige historiske hendelser, som terrorangrepet i Tokyos undergrunnsbane i 1995, og selv om det handler om kyborger er det en troverdighet i omgivelsene og miljøet, noe som selvfølgelig fin animasjon og design hjelper til med. Serien appellerer definitivt til meg, og føles veldig godt laget og pent produsert når det gjelder animasjon og stemmeskuespill. Jeg valgte å se den på japansk, men byttet til engelsk en kort stund for å høre de mer kjente Timothy Olyphant (i rollen som Terminator) og også Rosario Dawson. De gjør en god jobb, men personlig synes jeg det er vanskelig å se serier som dette på noe annet enn originalspråket.

Det største problemet jeg hadde med serien var nok følelsen av at den snubler litt for mye i tempoet. Joda, det er korte episoder, men det er en historie som enten burde vært komprimert mer eller gitt mer substans. Det er litt for mye av det samme, og selv om den har noen vendinger, følte jeg at interessen kjølnet betraktelig etter hvert. Jeg synes heller ikke Terminator opptar nok narrativ plass. Den er imidlertid til tider svært underholdende, med fin animasjon som gjør at den likevel er verdt å se som et anstendig tidsfordriv. Jeg vil ikke gå så langt som å bruke "i mangel av noe annet"-argumentet, for jeg synes fortsatt det er en serie som fungerer greit, men uten å egentlig gi så mye mer enn litt fornøyelse for en stakket stund.