SX Superstar

Fart er et særdeles viktig element i denne type spill, men det er likevel viktig at dette elementet ikke er alene i spillet. Da er det fare for at spillet blir kjedelig, ensformig og veldig langt i fra spennende. Acclaim mente tydeligvis at verden trengte enda et middelmådig motorsykkelspill, noe som er omtrent så langt fra sannheten som de kunne komme. Men nå er dette spillet her likevel, så man får vel prøve å gjøre det beste ut av det.

Men jeg ville bli nødt å lyve nesa lang for å si kjempe mange flotte ord om dette spillet. Å si at det byr på god grafikk, spennende plott og en skikkelig god lydside er som å si at George Bush er en fredelig mann som aldri blander seg inn i noe som helst. SX Superstar er ingen av de store stjernene på markedet - og så vidt jeg kan se - kommer det heller ikke noen gang til å bli det. Så la oss sette i gang og analysere dette spillet.

Selve spillet lar deg spille både i vanlig arcademodus der du kan kjøre runde på runde på runde uten at det skader poengstillingen din når du kjører inn i bringebærbusker og kratt, treffer store steiner, flyr på trynet og kommer inn sist. Igjen. Det er med andre ord en modus du kan trene deg i og bli flink. Noe jeg aldri ble, selv om jeg gradvis skjønte hvordan dette systemet virket.

I championship modusen velger du deg en karakter og setter i gang med å kjøre. I starten har du lite penger og du bor i en relativt ussel leilighet. Eneste måten på å komme seg opp i rankene er å kjøre godt og vinne masse penger. Etter hvert får du sponsorer og hvis du klarer å legge kortene riktig får du også mange penger. Med disse pengene kan du kjøpe nye sykler som er bedre enn den du har. Det er liksom ikke så mye nytt der, og det er faktisk ikke så gøy som det høres ut...

Selv om banene er greie nok, så hjelper det lite når det virker som om alle programmererne elegant strøyk i alt som var fysikk relatert. Det ser man tydelig, og jeg kan bare sette i gang å ramse opp:

1. Man pleier ikke krasje i ingenting noe man vil oppleve i dette spillet. Og så vidt jeg vet kommer det ikke gnister fra sykkelen når man kommer inntil busker langs veien, med mindre buskene er av et særdeles uvanlig materiale.

2. Trær i og rundt veibanen pleier å være et hinder for alle kjøretøyer. Det er det altså ikke i dette spillet.

3. Harde gummedekk som sklir bortover veibanen pleier å etterlate slitespor i asfalt og merker i både jord og sand. Det blir også av og til dannet støvskyer, men dette ble funnet urelevant av Acclaim.

4. Å kjøre med en 125cc er sikkert ikke så vanskelig, men når man prøver å gjøre det i halvannen meter vann, pleier dette generelt sett å by på visse problemer. Acclaim er av en annen oppfatning. Nemlig at vannet ikke har noen som helst innvirking på motorsykkelens egenskaper, noe som helt klart er praktisk, men litt urealistisk teknisk sett. Men nå spruter det jo litt vann opp på kameraet som følger etter sykkelen, så det er jo en fin detalj...

Jeg klager mye, jeg vet det. Men det er fordi spillet gir meg så voldsomt mye å klage på. Musikken i spillet kan av og til bli litt for rockete for min smak, og da er jeg glad for at det finnes en intern volumkontroll i spillet. Motorsyklene har en ensporet lyd, noe de muligens har i virkeligheten og. Men siden resten av spillet er så langt fra virkeligheten som det kan komme, så ser jeg ikke noe poeng i å ha så monotone lyder.

La oss avslutte med noen ord om det visuelle. Banene er kanskje fine (noen av dem), men de er likevel ikke pene grafisk sett. Vannet er fremtilt bra som sjø, men som innsjø og foss er det nesten vondt å se på. Fossen fosser i klumper, om du skjønner hva jeg mener og det er virkelig ikke pent. Personene på motorsyklene ser kantete ut, og de sitter som om de aldri har sittet på et slikt kjøretøy før. Animasjonene er så som så, men i det du flyr på trynet bør du nesten lukke øynene. Det er et grusomt syn som venter deg. Ikke fordi det er masse blod og gørr involvert, eller fordi det ser så vondt ut. Det er rett og slett fordi det ser så forferdelig dårlig ut. Personen på sykkelen faller selvfølgelig av, men gjør de samme bevegelsene for hver eneste gang, om han skulle smelle inn i en fjellvegg eller falle utfor et stup. Jeg vil påstå at de to typene ulykker er relativt forskjellige og man bør kreve to forkjellige animasjoner på karakteren. Men nei. Dessuten er det usedvanlige holdbare kjøretøyer med et kvalitetsnivå som antagelig er høyere enn Mount Everest, siden de sjeldent blir ødelagt i sammenstøtet.

Derfor vil jeg klassifisere dette spillet som en pengeutsuger, som skal få has på pengene dine uten å tilby så alt for mye tilbake. Det er mange spill av denne typen ute, rett og slett fordi det koster for mye å lage et skikkelig spill, og risikoen innblandet i et stort og dyrt prosjekt er rett og slett for stor.