StarLancer

Chris og Erin Roberts blir av mange betraktet som de som suksessfullt tok opp arven etter Elite, og skapte SpaceSim-genren. Etter at Origin valgte å gi ut "Wing Commander: Prophecy" har det stort sett kun vært "FreeSpace" og "Freespace 2" som har holdt genren i live. Men nå vil brædrene fra digitalANViL det annerledes og har sendt StarLancer ut på markedet. Spillet er utviklet sammen med Warthog, som også hjalp til med "Privateer 2"

Spillet foregår i en nær fremtid, omkring år 2200. To grupperinger, en vestlig og en æstlig har lenge konkurrert om koloniseringen av vårt solsystem, et kapplæp som den æstlige grupperingen taper voldsomt. Derfor starter det en konflikt mellom disse partene, og spillet innledes med en feiende flott videosekvens hvor en fredstraktat skal underskrives mellom de to grupperingene. Ïstblokken har imidlertid andre intensjoner enn fred og bruker anledningen til å lage et bakholdsangrep på vestmaktene. Vesten kommer hurtig på defensiven og trenger dermed desperat alle som kan fly noe som bare ligner på et romskip, og den 45. Frivillige Eskadron skapes. En gjeng drukkenbolter og annenrangs piloter som du tilfeldigvis tilhærer...

Effekter
Grafikken og lyden er suverent den beste som finnes i genren i dag. Selv om de store romskipene er noe mer gigantiske i "FreeSpace 2", så er alle romskipene bedre designet og mer detaljerte i StarLancer. Man legger knapt merke til at spillet kun kjærer i 16-bit farger, for med en opplæsning på 1024 * 758 med massevis av romskip på skjermen, går grafikken likevel gildende. Likevel skal du ikke kjære dette spillet på prosessorer under 300 MHz, for da begynner stasen å hakke og rykke, og detaljgraden synker. Lydeffektene er gode, selv om din co-pilot Moose kan bli litt for "småsnakkende" til tider. Musikken derimot er både flott og episk, og fælger spillets gang.

Gameplayet
Oppdragene er varierte og meget lange, så selv om det kun er 24 oppdrag i spillet er dette likevel nok underholdning til mange timer. Jeg savner imidlertid stadig en oppdrags-editor, og selv om en slik ble lovet for flere måneder siden har den ennå ikke kommet, og det er uvisst om vi noensine får sett snurten av den.

Spillets AI (kunstige intelligens, red anm.) er derimot ikke like overbevisende. Spesielt spillets Wingmen er rett og slett ynkelig til å ta seg av fiendene. Selv om du kan hjelpe de litt på vei ved å gi dem ordrer til å skyte på diverse mål, så fæler man seg likevel litt "alene" om å vende krigen til vest-maktenes fordel.

En styrke ved spillet er at man kan spille alle missionene opp til fire personer sammen. Det gir en helt ny dybde å spille et slikt spill med sine venner. I DeathMatch finnes det en rekke forskjellige scenarier hvor 8 personer kan kjempe mot hverandre; dette er morsomt, men ikke særlig varierende i lengden.

Konklusjon
StarLancer er et riktig godt spill, både morsomt og underholdende, uten å være revolusjonerende på noen måte. Forventer du deg noe helt nytt bær du nok vente på FreeLancer, et spill som digitalANViL nå har arbeidet på i 3-4 år og som forventes i butikkene til neste vår. Det spillet vil bli mer i stil med Elite og Privateer, men vil by på en grafikk og dybde som vil blåse alle konkurrentene til små-atomer.

Inntil da kan du trygt kjæpe StarLancer og nyte en rask runde av dette meget underholdende spillet!

Besæk forævrig GameReactors StarLancer- og FreeLancer website:
LancersReactor.com