Spore

{Spore} er spillet som tar en gang i tiden skulle hete SimEverything. Og det er egentlig en svært passende tittel, for dette spillet tar ikke bare for seg en by, som i SimCity, eller en familie, som i {The Sims}. Spore tar deg med på en reise helt fra livets opprinnelse, til høyteknologisk utforsking av verdensrommet. Velkommen til et av tidenes mest ambisiøse spill.

Du som designer.
Spore er bygget opp av forskjellige faser. I første fase er du en forsvinnende liten organisme i en vanndam et sted i det uendelig store universet. Denne delen av spillet er nesten som en moderne utgave av Pac-Man. Svømme rundt å spise noen ting, samtidig som man må passe seg for andre ting. En liten del av det store spillet, som kan være unnagjort i løpet av 10 minutter, ifølge April. Naturlig evolusjon gjør at du omsider kan ta steget opp på landjorden. Gjennom en cinematisk sekvens ser vi at vår lille organisme vokser seg større. Det er klart for fase to, og det er her Spore virkelig begynner å vise seg frem.

Den første fasen i Spore heter Celle-fasen, og spilles som en avnsert runde Pac-man.

Noe av det aller mest interessante med Spore, er at spillet setter deg inn som designer. Det er du som må velge hvordan din skapning skal se ut. Før fase to kan begynne for alvor, finner April Jones frem en designmeny og begynner å modellere. I starten er det ikke mer enn en blå klump. En deformert ballong. Det første hun gjør er å ta tak i bakenden, og dra ut en liten, stutt hale. Så lager hun en stor mage, og en smal hals. Ballongen begynner å ta form. Når April er fornøyd med kroppsfasongen, vil hun sette på en munn. Fra et stort panel har hun en hel haug å velge mellom. Alt fra tannløse gummer, til sultne, rovfugl nebb. April bestemmer seg omsider for et enkelt hull med masse skarpe tenner i.
- Denne munnen har +3 på bite, og +2 på sing, ser dere.
Fra en liste med ulike parametre kan man velge hva man foretrekker, akkurat som et rollespill-system. Og April skal altså bite og synge...

Videre planter hun tre store øyne midt i panna på vår venn, som etter hvert begynner å få noen karaktertrekk. To ben med knekk i knærne blir plassert under den tunge magen, og to litt korte armer går rett ut fra halsen, ser det ut til. Den vesle skapningen begynner å komme til live, og retter sine tre øyne ned på bena sine. I det April gir han et par føtter, kikker han gledelig overrasket opp på oss. Som en guttunge som akkurat har pakket opp en radiostyrt bil på julaften. Er disse til meg? Skal jeg få disse? Disse flotte føttene? Han prøver dem litt. Går et par skritt på stedet. Den blå ballongen er blitt levende, og er en riktig så sjarmerende fyr, på en rar, deformert måte.

Vi prøverkjører vår nye krabat, og kan teste ut en rekke bevegelser. Det ser ut til at alt henger på plass. April beordrer han til å ta en liten dans, og han lystrer. Han danser som en kløne. Som Bambi på isen. Jeg kan ikke la være å trekke på smilebåndet. Han er en artig krabat, full av personlighet. Han vil vi ha. Han vil vi spille med.

Design-delen av Spore er svært enkel å bruke, men langt fra begrensende med tanke på hvilke muligheter du har.

Syng og bit.
April begynner fase to, med direkte kontroll over vår nye venn. Hun og begir seg straks ut på tur for å utforske omgivelsene. I umiddelbar nærhet er det ikke mye å se. Høyt gress overalt. Et stykke bortenfor skimter vi noen trær, og vårt lille vesen legger i vei. Ikke en levende sjel å se. Ikke før vi når skogkanten. Der, inne mellom trærne, står det noe og spiser. En annen skapning - denne har armer ut av hodet. April beordrer oss litt nærmere . Vi skal teste ut +2 sangstemmen. Og, joda, det kommer noen lyder ut av truten, men det er skralle greier. Den umiddelbare responsen er imidlertid ikke så dum. Den andre skapningen synger tilbake. Og vi kan synge tilbake igjen. Vi kommuniserer. Etter den vesle duetten ble ikke vår ukjente venn særlig imponert, og snudde ryggen til og spiste videre. Han ville ikke være venn med oss.

Vel, vel. Vi fattet nytt mot, og fortsatte videre gjennom skogen. Ute i en lysning sto tre litt større skapninger samlet, og det var klart for å prøve en annen strategi. +3 bittet. Det gikk om mulig enda verre enn syngingen. Etter tapper biting, måtte vi se oss tapt, og starte på nytt. April gjør et hopp i handlingsforløpet. Hun møter en annen skapning, søt musikk oppstår, og dermed er det klart for neste del av Spore.

Creature-fasen handler om å farte rundt på planeten, og til syvende og sist bli den dominerende arten.

Black & White?
Fase tre heter Tribe-phase, eller noe sånt som Stamme-fasen på norsk. Nå har din rase blitt den dominerende arten på din planet, og det begynner å dannes forskjellige stammer. Noen stammer kommer løpende med fine gaver, men alle er ikke like vennlige. Om du vil løse konflikter på diplomatisk vis, eller om du vil gjøre opp med skape steiner og treklubber, det blir opp til deg å avgjøre.

Denne delen av spillet minner mest om et strategispill, og jeg kan ikke la være å tenke på Black & White. I alle fall ikke når to store kjempeaper angriper den vesle stammen vår. Så går tankene videre til Peter Molyneux, hjernen bak Black & White. Den overambisiøse mannen som alltid lover mer enn han holder. Will Wright lover ikke så mye. Men selv uten løfter er det noe svært tiltrekkende med hele konseptet i Spore. Bare å se alle de små skapningene rote rundt der nede på planeten, mens de kommuniserer med et gutturalt tøysespråk. Jeg må humre litt, og lengter etter å få velte meg rundt i denne enorme sandkassen som Maxis er i ferd med å snekre sammen til oss.

I Tribe-fasen, eller Stammefasen, er din art i ferd med å bygge seg opp til en sivilisasjon.

Utviklet baklengs.
Spore ser hele tiden svært pent ut, med sitt sjarmerende, tegnefilmaktige design. Det har vært en kjempeutfordring for utviklerteamet å få alt dette til å henge pent sammen.
- Hvordan skal man for eksempel animere en skapning med ti armer og ett bein?, spør April.
Poenget er jo at de ikke vet hvordan alle vesenene du og jeg lager kommer til å se ut. Hvordan er det da mulig å animere det? I alle andre spillprosjekt kommer karakterdesignet først, så kommer animeringen etterfølgende. I Spore er denne delen av spillet er utviklet helt baklengs. De har først laget alle animasjonene på hundrevis av forskjellige kroppsdeler, også er det opp til deg å bygge sammen karakterene.

Alt du finner av skapningen, bygninger og kjøretøy i Spore, er laget av andre spillere. Hvis du møter en annen totalt fremmed rase på en annen planet i universet, så kan det være bestekompisen din som har designet dem. Men han kontrollerer dem ikke. Det er ikke flerspiller på noen måte. Det er bare et utrolig komplekst onlinesamfunn hvor man kan dele og vise frem alt man selv lager, kikke på andres kreative evner, bli venner med andre spillere, og dele innhold med hverandre.

Ingen vet hva som venter.
Spore appellerer til det skapende og kreative i meg med en gang jeg ser det. April viser frem litt av det ulike testpanel har laget.
- En gjeng laget hele alfabetet som levende skapninger, så det er ikke utenkelig at du blir angrepet av en vandrende M, eller en hinkende S.
Det er bare din egen fantasi som setter grensene.

De to siste fasene i spillet - henholdsvis sivilisasjonsfasen, og romfasen, fikk vi ikke se noe til. Førstnevnte skal utspilles som et relativt ordinært strategispill, og når utviklingen har kommet så langt at du kan forlate din hjemplanet, starter Spores siste fase. Romfasen. Her endrer spillet karakter enda en gang. Bak deg ligger en enslig liten planet hvor du har regjert helt fra du var en encellet organisme. Foran deg ligger universet, med to tusen andre planeter å besøke, bebodd av skapninger som en helt verden har designet. Ingen vet hva som venter deg. Ikke engang utviklerne selv.

Sivilisasjons- og Romfasene ble ikke presentert, men ser ut til å bli de mest omfattende fasene i Spore.

Spore ble vist frem for første gang på E3 i 2005, og siden den gang har det vært på alles lepper. For meg personlig har det vært en litt halvinteressant greie som jeg egentlig ikke har sett som noen stor tittel for harde gamere. Jeg har sett for meg The Sims anno 2008. Etter endt presentasjon er jeg overbevist. Jeg kommer til å bruke utallige timer i Will Wrights praktisk talt grenseløse univers. Dette ser helt makeløst ut. Makeløst.

Spore er et massivt spillprosjekt hvor du begynner som encellet organisme, og siden skal spille deg gjennom hele universets forskjellige utviklingsstadier. Will Wright lover ikke like mye som Peter Moleneux. Han trenger ikke love noe. Spore taler for seg selv. Dette blir massivt.

April Jones stod for en overbevisende presentasjon av Spore når hun besøkte Oslo i helgen.