Spawn: Armageddon

Todd McFarlane har gledet oss i mange år nå, med sine grafiske, dystre fortellinger om elitesoldaten Al Simmons, som ble henrettet av sin egen sjef, brakt tilbake til jorden som Spawn, Helvetes hærfører i krigen mot Himmelen. Det er prisen han må betale for å få tilbake sitt livs kjærlighet, Wanda. Men gjør han som han blir bedt om? Neppe! Han er ikke spesielt interessert i å bidra til krigen mot Himmelen, han er mer en pose-og-sekk type, så han vil drepe alle fra Helvete og få kona tilbake. Så i hans evige streben etter lykke, er det nok å gjøre i Manhattans bakgater etter sengetid. Spawn får nok av problemer med demoner og annet rask Malebolgia (Helvetes Prins) har sendt til jorden (men hovedsakelig Manhattan da). Siden Spawn er en såkalt helvetesyngel, så er ikke Himmelen spesielt begeistret for ham heller. De gode og de onde er ute etter deg... Vi plukker opp sporet til "Spawnie" i de velkjente bakgatene han frekventerer så ofte. Du vil selvfølgelig treffe på alle de gamle "vennene" til Spawn; Redeemer, Violator, Malebolgia, Angel og mange flere...

Vi entrer spillet etter at Spawn så en mystisk eksplosjon av energi ved Central Park. Spawn jobber seg igjennom bakgatene, mens han slakter demoner og andre vesener som angriper. Du starter ut med en øks som våpen, men treffer senere på hagler, maskingevær og masse annet. Du har og "Hell-powers" som er litt mer overnaturlige krefter du kan bruke mot dine fiender, det er begrenset bruk av disse kreftene inntil du finner mer kraft rundt på brettene, eller ved å drepe fiender. Med Necroplasm Ball, skyter han ut en ball med "nekroplasma" (for så vidt blodet til Spawn) og dreper ganske så raskt, Necroplasm Beam, sender en stråle av samme slag, Necroshield for beskyttelse, men det kan og brukes til å avsløre skjulte områder i spillet. Ved å lade det opp i nærheten av enkelte vegger, smelter det veggen og avslører litt ekstra stæsj du kan ta. Hell Speed gir deg da selvfølgelig økt fart for en periode, greit nok etter hvert det og, tro meg. Sist, men ikke minst, er det Demonic Fury. Genial å bruke mot de litt større motstanderene, da denne gir mye skade og gjør det over tid. Vi må heller ikke glemme de breiale kjettingene som kommer ut av Spawns små hodeskaller på "dressen" hans. De har man også muligheten til å veive rundt, enten det er for å klatre opp på taket av et bygg eller for å slåss.

Grafikken i spillet er for så vidt ganske bra, men den lever dessverre ikke opp til standardene vi er vant med fra tegneserien. Dette ser mye renere og ryddigere ut, noe som gjør at spillet mister noe av den stemningen man kan få av å lese bladene eller se tegnefilmene (hvor Todd McFarlane tegner selv...). Men jeg er overbevist om at de ikke ville klart å gjengi det som blir tegnet i bladene uansett. Det er derfor rett og slett ikke mye å klage på grafikken for, annet enn at Spawns bakgater ser litt mindre slitt ut enn de kanskje burde. Man treffer på fiender hele tiden, og ofte mange av dem. Men frykt ikke, de er der mer for å gi deg litt action i spillet enn for å gjøre det utfordrende. Du veiver deg lett igjennom dem med den to-eggede øksa til Spawn.

Spillet i seg selv minner veldig mye om Devil May Cry (som kommer fra samme publisher). Men jeg vil påpeke, for dere som bruker sammenligninger til spill som referanse... Spillet minner om det første Devil May Cry, ikke nummer 2! Men man har samme gameplay her, og samme opplegg med bosser og lignende. Det er heldigvis mye checkpoints i spillet, så skulle du legge deg ned å dø et sted, spretter du opp rett borti gata igjen på null-komma-niks, og kan fortsette der du slapp. Det er selvfølgelig massevis av bonus-materiell lagt til i spillet her, ikke at jeg skal gå noe særlig inn på det, men ser du et tegneserie-blad ligge på bakken i spillet, så ta det med. De åpner masse ekstra info og bilder i spillet.

Spillet er akkompagnert av musikk fra bl.a. Marilyn Manson m.fl. Stemmen til Spawn er skremmende lik den han har i filmen, til tross for at det ikke er Michael Jai White som gjør den, men absolutt et pluss i margen for likheten. Det er viktig å nevne, spesielt for fans av Spawn tror jeg, at McFarlane har selv tatt del i utformingen av storyline osv. Noe som gir spillet litt mer kredit spør du meg.

Spillet inneholder over 30 brett, fordelt på 7 forskjellige typer omgivelser, så du skal igjennom litt. Enviroment-destruction er noe jeg liker, og dette spillet har det. Det betyr enkelt og greit at ting man ser i spillet kan som regel ødelegges, ofte til fortjeneste av en liten power-up eller to. De prøvde seg med Spawn-spill tidligere, uten videre suksess, men denne gangen vil jeg si de har klart å komme med noe verd å ha i hvert fall. Dette er kanskje ikke det mest interessante spillet for alle, men er du litt mer enn bare en "average Joe" så bør du i det minste ta en titt på dette. Likte du det første Devil May Cry-spillet? Da er dette absolutt noe for deg!