Space Invaders Revolution
Om dette virkelig er en revolusjon er vi ikke så helt sikre på, men at det er litt festlig kan vi gå med på.
Jeg innrømmer det med en gang, Space Invaders Revolution var veldig underholdende å spille igjennom. Det er ikke sarkastisk ment, den klassiske 'skyt og dukk unna' formelen fungerer like godt nå som den gjorde omtrent 20 år tilbake. Men en ting skal være klart, jeg oppmuntrer ikke denne typen utgivelser. Det er en grunn til at disse klassikerne tilfeldigvis blir gitt ut såpass tidlig i en spill-maskin's liv. Enkelt nok fordi det fortsatt er mangel på utgivelser for maskinen, så folk har lettere for å prøve spill de vanligvis ikke ville kjøpt, og hvorfor ikke en gammel kjenning som Space Invaders. Det er rett og slett kynisk løp etter penger det er snakk om. Kjapt og billig å utvikle, noe som vil gi penger tilbake for Atari mye fortere enn en skikkelig produksjon ville gjort. Andre spill man ofte ser med samme tankegangen bak, Bomberman og Tetris. Men, greit nok. Det er alltid penger det er snakk om samme hvilke spill det gjelder, så jeg hopper videre..
Romvesener beveger seg sakte ned mot jorda i formasjon, du styrer den lille kanonen fra bakken og din oppgave er å skyte samtlige angripere før de når bakken. Det er spillet. Den klassiske modusen er som den alltid har vært. Du har tre liv totalt, samtidig som de gule, oransje og rosa romvesnene går sidelengs fortere og fortere. Selv om du sender den siste av dem forbi vannlåsen sammen med en halv dassrull (altså dreper dem. Red. anm.) veit du at det ikke er over, ett nytt sett med romvesener blir lagt ut på spillbrettet, men denne gangen starter de nærmere bakken og med klart mer truende farger.
Jepp, den klassiske modusen er den samme. Rent bortsett fra at du samler opp poeng i denne, så vil du nok ikke tilbringe så alt for mye tid her. "New age"-modusen er den som gjelder. Poenget her er akkurat det samme som i "Classic", å styre kanonen frem og tilbake og selvsagt også å skyte, men i "New age" må du også velge mellom forskjellige brett i form av byer på verdenskartet. De ulike brettene er faktisk mer forskjellig enn bare et nytt bakgrunnsbilde med samme dalende romvesen-formasjon, og takk for det. Det er en rekke forskjellige brett faktisk, fra den digre styggingen der du må skyte hver pixel til den der du må skyte idiotene i riktig rekkefølge.. skyter du en feil faller den ned og løpet er kjørt. I alt er det 10 forskjellige slike, og 20 brett totalt. Variabel kvalitet og vanskelighetsgrad på disse, akkurat som det skal være.
Men det er ikke alt, jeg nevnte tidligere at du samler poeng i "Classic" modusen, disse går mot å lukke opp for flere forskjellige våpen og snacks til kanonen din i "New age" modusen. Så man får mer variasjon enn man kanskje regner med.
Som jeg startet med, jeg liker Space Invaders naturlig nok, og jeg likte også dette spillet godt. Veldig godt. "New age" er mye mye mer underholdende enn noe annet Space Invaders jeg har prøvd. Helt sant. Samtidig er det helt umulig for meg å prøve å fortelle noen at dette spillet er verdt å kjøpe, for egentlig så er det ikke det. Det er alt for tydelig at spillet tok usannsynlig kort tid å lage, og det er ikke noen vits overhodet i å ha det på to skjermer eller med touch-skjermen, for spillet bruker egentlig ikke disse til noe. Det er ingen flerspiller modus eller noe sånt. Det er omtrent ingenting her, men allikevel har jeg denne merkelige følelsen for spillet. Kan det være kjærlighet? Uansett, helt seriøst, om du ser etter en god lignende spillopplevelse som er verdt penger, let fram PN03 til Gamecube eller Gradius V til PS2.
Gamereactor Norge