SOULM8TE

Det er absolutt ingen mangel på filmer der androider, skapt for å behage mennesker, går amok og gjør det stikk motsatte. Tross alt har roboter og AI vært et populært tema i flere tiår, særlig siden Terminator. Men de siste årene har det vært en slags renessanse. Det er neppe overraskende, med tanke på hvor mye større tilstedeværelse AI har fått i samfunnet, etter å ha gått fra å være et marerittscenario i filmverdenen til noe som brukes profesjonelt og begynner å dominere musikk- og filmindustrien, samt litteraturen – feltet der jeg selv jobber. Nå brukes den til alt fra bilde- og videogenerering til handlelister og medisinsk rådgivning om utslett på uønskede steder.

Men nok om AI i virkeligheten. Vi skulle jo snakke om fiksjon. I 2022 ble M3GAN en suksess. Ved første øyekast virket den ganske tåpelig, men den var både underholdende og ganske stilig. Oppfølgeren, derimot, floppet fullstendig, noe jeg kan forstå. Den var også godt laget og ganske underholdende, men den forlot fullstendig konseptet fra den første filmen og prøvde å levere en slags blanding mellom sci-fi og actionkomedie som ikke helt fungerte. I fjor fikk vi også «Companion», der Jack Quaid fra «The Boys» får seg en android-kjæreste. Den hadde sine øyeblikk, men holdt ikke helt mål gjennom hele filmen. Jeg leste at « SOULM8TE, som er en spin-off av «M3GAN», ble utsatt på grunn av oppfølgerens fiasko. Den er imidlertid nå sluppet digitalt.

Så, hva handler den om?
En mann som nylig har mistet kona, bestemmer seg for å prøve ut selskapets nye AI-partner. I et forsøk på å skape en virkelig følende partner, forvandler han ved et uhell en harmløs kjærlighetsrobot til noe helt annet. En programmeringsfeil som får katastrofale konsekvenser.

En film om en morderisk kjærlighetsrobot. Høres det tullete ut? Ja. På papiret. Men det gjorde M3GAN også, og alt i alt overrasket den meg på en positiv måte. Det samme gjelder Companion, selv om den kanskje ikke helt holdt hele veien. Jeg har derfor bestemt meg for å gå inn i denne sære M3GAN-oppfølgeren – eller spin-offen – med et åpent sinn.

Kate Dolan står ved roret; hun debuterte som spillefilmregissør med You Are Not My Mother, en irsk skrekkfilm jeg ikke har sett. Hun har også regissert episoder av den suverene serien «Kin» og Netflix-serien «The Tourist». Skrekkfilmveteranene James Wan og Jason Blum, sammen med andre fra M3GAN-teamet, står oppført som produsenter, og det merkes, siden oppskriften er den samme, selv om « SOULM8TE inneholder færre lettsindige elementer.

I rollen som roboten Sara ser vi Lily Sullivan, kjent for sine roller i blant annet Lee Kronins filmer «Evil Dead Rise» og «The Mummy». Den ulykkelige, kåte David spilles av David Rysdahl fra «Alien: Earth», «Fargo» (serien) og «Oppenheimer». Hans kollega Aubrey spilles av Claudia Doumit, kjent for sine roller i blant annet The Boys. Skuespillet er generelt bra, og det er egentlig ingenting å klage på her. Lily Sullivan leverer noen virkelig uhyggelige og beundringsverdige robotaktige ansiktsuttrykk.

SOULM8TE blir noen ganger beskrevet som en erotisk thriller. La meg avlive den myten. «Erotisk thriller»-sjangeren er ladet med konnotasjoner og bringer tankene til filmer som Basic Instinct, der sex og hete scener er en drivkraft. Riktignok er det litt sex i « SOULM8TE, og temaet er tross alt en robot skapt for å tilfredsstille, men det er ikke akkurat vulgært. Ikke nok til å kunne kalles en erotisk thriller. Så de av dere som håper på vulgær robotsex, vil sannsynligvis bli skuffet.

Når det er sagt, er den svært underholdende og vakkert laget. Det er et interessant og aktuelt konsept, og valget av en kvinnelig regissør føles på en måte opplagt. Det ligger et dypere budskap i filmen som ikke blir hamret inn eller føles påtvunget, men som likevel tilfører noe. Jeg kan tenke meg at det ville vært mye mer fokus på overfladiskhet, sleaziness og nærbilder av bestemte kroppsdeler hvis en mann hadde stått ved roret, og kanskje spesielt hvis filmen hadde blitt produsert noen år tidligere. Det er ingenting galt med det, spesielt siden den beskrives som å ha et mye større fokus på erotikk enn det sluttproduktet faktisk leverer.

Tempoet er relativt høyt og holder deg engasjert, selv om vi naturligvis innser at det hele kommer til å gå til helvete. Og det skjer ganske raskt. « SOULM8TE byr også på noen herlige blodige scener, selv om den ikke er overdrevet blodig sammenlignet med mye annet i sjangeren.
Men det er velkomment.

Jeg synes ikke den er verken skremmende eller spesielt ubehagelig, men underholdningsverdien og spenningen er høy. Jeg setter også pris på – som jeg ofte snakker om når det gjelder skrekkfilm – at rollebesetningen består av mindre kjente navn. Det gir opplevelsen noe ekstra. Vi kan klart si at « SOULM8TE legger opp til en oppfølger, og det hadde jeg absolutt ikke hatt noe imot. Faktisk kunne jeg til og med sett for meg å sette meg tilbake i sofaen for mer «M3GAN» hvis den hadde beveget seg tilbake mot noe mer horrorinspirert, i stedet for forsøket på en unødvendig langstrakt actionkomedie som oppfølgeren leverte.

Alt i alt synes jeg « SOULM8TE er en av årets mer interessante opplevelser, selv om den ikke er feilfri og heller litt mer mot sci-fi og thriller enn skrekk. Gi den en sjanse.