Sonos Ace

I årevis har vi hørt rykter om et Sonos-hodesett, noe som til å begynne med virket som et merkelig marked for Sonos å slå seg inn på, men med tanke på Sonos' meritter når det gjelder å skape virkelig god lyd i stuer over hele verden, har det vært stor interesse for å se hvordan et slikt sett med hodetelefoner faktisk ville se ut.

Og nå er de her, Sonos Ace. Det er en merkelig, nesten bisarr situasjon, for selv om Ace uforklarlig nok mangler den ene funksjonen alle forventet at et sett med Sonos-hodetelefoner skulle ha, er dette fortsatt et bunnsolid headset som virkelig kan måle seg med gigantene.

Ok, la oss ta for oss problemene i avsnittet over. Sonos Ace har ingen WIFI-funksjonalitet. De dukker ikke opp i Sonos-appen, de kan ikke hente lyd direkte fra Sonos Arc, det er ingen interaksjon mellom dem og de andre Sonos-produktene dine, selv om de nettopp har lagt seg på et sammenhengende produktøkosystem. Det er mest rart fordi en slik funksjon også ville fremstå som relativt unik, og derfor er den utelatt. Det er ikke noe "men" her - det er bare synd.

Hvis du kommer over det, sitter du imidlertid igjen med et hodesett som spikrer stort sett alle aspekter av den generelle brukeropplevelsen. Først og fremst er designet relativt tradisjonelt, uten bruk av fancy materialer som nettingstoff eller tunge metallkopper som AirPods Max, men komforten er rett og slett sublim. Ja, de sitter relativt hardt på ørene, og passformen må nok beskrives som "tight", men herregud, de sitter godt. Kombinert med sublim pusteevne inne i koppene og rikelig med skum på toppen, var det aldri det ovenfra-og-ned-presset på skallen som skaper problemer for konkurrentene.

I likhet med Boses QuietComfort-serie, for eksempel, bruker Sonos Ace også fysiske knapper, og heldigvis for det. Det er en fin, liten elastisk glidebryter som kan skrues opp og ned, og det er nok av andre knapper til å tilkalle favorittassistenten din, motta samtaler og veksle mellom ANC og gjennomsiktighet. Videre varer Ace i 30 timer med alt slått på, noe som også er et pålitelig tall, og lades ganske raskt via USB-C.

Lydkvaliteten er også klart bedre enn hos en rekke etablerte konkurrenter. Nei, den aktive støyreduksjonen er ikke på langt nær så effektiv som AirPods Max, som fortsatt er det lysende eksemplet på både det og gjennomsiktighetsmodus, og du kan finne hodetelefoner fra blant annet Bowers & Wilkins og kanskje Sony som leverer mer komplette lydbilder. Men det betyr ikke at man skal avskrive Ace, for det er en balanse her, en tilgjengelighet, en bredde i lydbildet som gjør dem lett tilgjengelige, både for erfarne lyttere og de som er litt mer grønne bak ørene. Kjæresten min er langt fra noe sannhetsvitne, men komforten, utseendet og byggekvaliteten samt lyden fikk henne umiddelbart til å si: "Der har du bursdagsgaven min".

De 40 millimeter store driverne gjør jobben sin til punkt og prikke, og kombinert med bunnsolid Bluetooth 5.4 opplevde jeg ingen problemer med rekkevidde eller klarhet under testingen. Det støtter også litt mer eksotiske kodeker som aptX Lossless, LC3, AAC og SBC, og selv om disse ikke når helt opp til høydene til mer audiofile hodesett, er det en ganske fascinerende kombinasjon, det er helt sikkert.

Hovedproblemet her er prisen, for Sonos har valgt å lansere Ace til den nette sum av £450. Det er over 200 pund mer enn Bose QuietComfort 45, 150 pund mer enn Sony WH-1000XM5 og rett under prisen til Apples AirPods Max. Det er for høy pris, det er ikke til å komme utenom.

Jeg anbefaler Sonos Ace, selv om de mangler WIFI-funksjonalitet og er alt for dyre. Flott design, sublim byggekvalitet, kule knapper og god lyd- og ANC-kvalitet gjør dem til en sikker vinner, men det er definitivt noen feilsteg her.