Sonic Origins Plus

De siste årene har det vært gøy å være Sonic the Hedgehog-fan igjen, etter omtrent to tiår med nesten total skuffelse. Et av høydepunktene var fjorårets samling Sonic Origins. Visst er det ting som burde vært bedre der, og jeg er fascinert over hvor utrolig vanskelig det ser ut til å være å få til en perfekt emulering (uansett utgiver) når så mange små hobbyutviklere får det til.

Alt i alt var det likevel vanskelig å klage når noen av de aller beste plattformspillene fra den strålende 16-bits-æraen ble tilbudt i en litt oppfrisket utgave, inkludert mesterverkene Sonic 3 & Knuckles og Sonic CD. Det gjorde meg ingenting at musikken fra Sonic the Hedgehog 3 var byttet ut og at det var noen få feil ved lanseringen.

For dette er virkelig spill som tåler tidens tann. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har spilt gjennom Sonic the Hedgehog 2, og jeg synes fortsatt det er like magisk å løpe nedover bane to, Chemical Plant Zone. I tillegg er det en lekenhet og vilje til å bruke fantastiske elementer fra eventyret i ett enkelt tilfelle selv om de er gode nok til å basere et helt spill på, noe jeg tror Nintendo vanligvis er alene om. Det er nok min minste favoritt av de første Sonic the Hedgehog-plattformspillene som kom til Mega Drive, og det sier ikke lite med tanke på at det også er et fantastisk spill.

Nå har Sega gitt ut Sonic Origins Plus, som både kan kjøpes som et separat spill og som en utvidelse til Sonic Origins. Den store nyheten er at tolv Game Gear-spill er lagt til, hvorav flere faktisk er nye selv for meg - som hadde Game Gear i sin tid, samler på retrospill og elsker Sonic. Her er listen over tilleggene:

Mange av dem holder fortsatt i dag, og jeg tror at spesielt plattformspillene er gode for yngre spillere. Mega Drive-titlene er fortsatt ganske utfordrende, og det faktum at Sonic er så rask, gjør dem mer egnet for eldre fans. 8-biters Sonic er mye langsommere og mer en tradisjonell plattformhelt. Men for mye av det føles som noe som er gøy å prøve én gang og aldri spille igjen, som Sonic Spinball (jeg er veldig glad i 16-bits-originalen).

Det store trekkplasteret i samlingen er tillegget av to nye spillbare figurer, nemlig Knuckles i Sonic CD og Amy Rose i spillene som tidligere var inkludert i samlingen. Amy var en figur jeg lenge mislikte, men Sega og Sonic Team har håndtert henne mer forsiktig i det siste, og her fungerer hun perfekt som en slags Easy Mode. Non fungerer omtrent som Sonic selv, men bruker klubba til å beseire fiender, noe som gjør henne enklere å spille. Knuckles-tillegget i Sonic CD er også midt i blinken og gjør eventyret enklere å utforske og tilnærme seg på en ny måte.

Så... perfekt kjøpsanbefaling da? Både ja og nei. Tilleggene til denne samlingen - og samlingen i seg selv - er definitivt noe jeg kan anbefale. Men dette er emuleringen jeg nevnte ovenfor, den har fortsatt de samme feilene, og nye problemer har kommet til med Game Gear-titlene. I sistnevnte tilfelle er det først og fremst lyden som har fått gjennomgå, og jeg opplever at kontrollene henger litt i enkelte spill.

I tillegg skulle jeg ønske at en så fin samling som denne også inkluderte spillene som kom til Master System og også Game Boy Advance, litt som Konamis herlige Teenage Mutant Ninja Turtles: The Cowabunga Collection. Så til syvende og sist får den ikke toppkarakter, selv om jeg virkelig har lyst til å gi den det. Dette er den beste Sonic-samlingen som kan kjøpes for penger, og jeg kan til og med anbefale Plus-oppgraderingen hvis du allerede eier Sonic Origins, men jeg skulle likevel ønske at pakken hadde fått litt mer kjærlighet og blitt det definitive kompendiet for pinnsvinentusiaster.