SingStar

SCEE har i disse dager musikkspillet Singstar, som er kompatibelt med EyeToy, ute i butikkhyllene. Tretti forskjellige musikkvideoer med tilhørende tekst og to gode mikrofoner følger med i spillpakken. Karaokesang står i sentrum, så det gjelder å samle sammen venner og kjente for en uhøytidelig feststund på stuegulvet. Det er en fordel å svelge stoltheten unna, for så å heller børste støv av selvironi og tvilsomt sangtalent. Trine Smestad, min bedre halvdel, er leid inn som spillekspert og representant for brukbart rene toner.

Det første som må nevnes, er at spillet har for få sanger til å appellere til mange folk over lengre tid. De tretti sangene er varierte, alt fra A-HA til Motörhead er representert, men smaken er selvfølgelig veldig delt. Av tretti musikkstykker, er det begrenset hvilke varianter som måtte appellere til hver enkelt sangfugl. Samtidig er jo sjansen for å da kunne framføre favorittsangen veldig liten. Den absolutte målgruppen kan nok velte seg i forskjellige alternativer. For andre sangglade, er det dessverre kanskje bare fem-seks sanger en kan tenke seg å synge. Det skulle tilsi at varigheten blir relativt begrenset. Det snakkes imidlertid om utvidelsespakker, noe som selvfølgelig virker spennende. Disse pakkene vil vi komme tilbake til når de ser dagens lys.

Singstar fungerer slik at et grafisk grensesnitt på skjermen viser oss sangteksten i kjent karaokestil. Etterhvert som vi svinger oss til rytmene, belyses ordene som skal synges i det gitte øyeblikk. I tillegg får vi hjelp av tonelinjer som er plassert midt i skjermbildet over musikkvideoen. Når mikrofonen registrerer lyd, vises en ny tonelinje av en annen farge også på skjermen. Som de fleste forstår, er det da om å gjøre å synkronisere disse tonelinjene for å oppnå best mulig resultat. Det har ingenting å si om det synges for full hals, eller om vi bare mumler og nynner i mikrofonen. Det er kun tonetreff - og disiplin i forhold til hvordan sangen skal synges - som står sentralt i spillet. Vi kan velge om den originale sangvokalen skal være normal, dempet eller fraværende. Volumet på egen stemme i høyttalerne kan endres.

SCEEs utgivelse åpner ikke for særlig variasjon i framførelsen. Vi kan selvfølgelig rope ut usaklige gloser mellom tekstlinjene, men når nevnte linjer skal synges, er det i grove trekk bare en måte å gjøre det på. På den mest avanserte vanskelighetsgraden, må sangen altså framføres temmelig slavisk. Det letteste nivået kan derimot tilby rimelig stort "slingringsmonn", og det skal utrolig mange feilskjær til for å få et dårlig skussmål av spillet. Hva de frammøtte "i salen" måtte mene, kan jo likevel gjerne variere.

Det er multiplayermodiene som er interessante i Singstar. Deltagere kan synge samtidig, eller hver sin gang, for å konkurrere om høyest poengsum. Forskjellige varianter av duellering kan videre utprøves, og jeg kan egentlig ikke se at denne delen av spillet kunne vært gjort stort bedre. En onlinedel kunne jo alltids ha blitt interessant, men det er altså ikke mulig å synge mot andre over Internett i denne versjonen. Karrieremodusen kunne ha vært atskillig mer bearbeidet. Med det begrensede sangutvalget, blir spillets progresjon temmelig begrenset. Vi skal begynne med å synge på diverse nattklubber, for så å synge i studio og så videre. For å få en slik modus til å fungere, må sangutvalget være større, og mange nye sanger burde låses opp og presenteres etter hvert.

Etter mye sang og skråling i mikrofonen fra Trine, blei det tidvis klart for en sikker smørvokal i form av undertegnedes "stemmeprakt". I motsetning til testsjefen, synger jeg svært lite, men oppnådde lett gode skussmål på den vanskeligste innstillingen. Det er dermed ingen grunn for nasjonens gutter til å klappe sammen før spillet er prøvd. Når anledningen byr seg, er det bare å ta steget fram og la det stå til. Mens redaktør Jon kanskje ville ha fokusert mest på å få fram det emosjonelle i diverse boybandsanger, konsentrerer jeg meg om å vibrere unødvendig med stemmen og komme meg helskinnet gjennom de sangene som har minst fjortisfaktor.

Singstar er et meget underholdende spill - så lenge det varer. Det er, som tidligere understreket, helt nødvendig med tilleggspakker for å holde konseptet gående. Spillekspert Trine finner dog ikke mye å trekke for, og har hatt det riktig gøy med spillet i noen dager. De eneste momentene som trekker ned, er altså sangutvalget og den noe umotiverende karrieremodusen. Enkelte ganger registreres ikke det som synges inn i mikrofonen. Det fordi det ikke er like lett å synge alle sanger like høyt og tydelig. Med litt trening, unngås imidlertid dette problemet. Prisen for denne spillpakken kan på det sterkeste forsvares, og Singstar anbefales alle som er tilbøyelige til å synge popsanger for moro skyld. Spillet passer til både barnerom og svette fester for "voksne".