Silent Hill II

"Hvordan slår jeg av røykmaskinen på stillebakken 2?"
Da Vidar Theisen gikk av med pensjon, begynte jeg å se mer på TV. Norges værguru har alltid skremt meg. Hans hardcore punkstil og hans absolutte retrotrang hva gjelder klær, har alltid plaget meg. Dermed ment, at jeg er en svak sjel overfor horrorgenren. Det var derfor med tvil i sinnet, at jeg beveget meg opp på stillebakken for andre gang. Men det jeg fant der oppe var bare en jamrende, melodramatisk og patetisk såpeopera av Ed Wood.

Jamen, jeg liker Ed Wood
Ok! Forestill deg en røykmaskin som går fullstendig amok. En by fylt med amputerte zombier. Gåtene som er tatt fra et oppdrettsprogram for Gorillaer. En meget linjalfiksert byarkitekt. Kampscener som er så kjedelige, at du heller vil se stortingets åpningsdebatt i slowmotion. En masse spennende tekster skrevet av 9-årige rollespillere med pubertetsfascinasjon i det okkulte.

Hva er problemet ditt!?
Først kom Alone in the Dark serien, så kom Resident Evil serien og så kom Silent Hill serien. De gjorde det alle bra og deres oppfølgere dukket jo også opp - noen mer haltende enn andre. Dette årets krig har stått mellom den fjerde versjonen av Alone in the Dark, den fjerde versjon av Resident Evil og den andre versjonen av Silent Hill. Det er ingen tvil - dette er en helt spesiell spillgenre og den har mange fans. Silent Hill II er allerede et av de bedt selgende spillene noensinne - og det forstår jeg bare ikke.

Scriptwriter til C-film søkes
Nå må du holde tungen rett i munnen. Det blir innviklet, skikkelig innviklet.
Ditt navn er James Sunderland og din elskede kone er død. Du er veldig leideg for det som har skjedd. En dag mottar du et brev fra din avdøde kone. Hun inviterer deg opp til stillebakken og i din naive, nekrofile rus tar du deg opp dit. Du finner lynrakt ut, at stillebakken slett ikke er stille, og at sikten forøvrig er ekstremt lav. Du er pakket inn i spillhistoriens tykkeste, klammeste og absolutt mest irriterende tåke. Jeg har aldri set så mye tørris i hele mitt liv.

Adferdsstudie i gorillaer
Langsomt pakkes du inn i historien. Du leter etter din kone, men hva skjedde med henne? Hvem er du? Hva skjer egentlig? En masse uforløste spørsmål brer seg ut sammen med tåken. Du vet svaret på alle sammen, men det er jo lkgegyldig. Skjønt de er like gjenkjennelige som hangorillaens brunstskrik. Videre presenteres du for snedige gåter og det krever en topptrenet primathjerne for å løse dem. En av de nøklene som er forsvunnet må være den til sinnsykehuset.

>Bra vi har statens teaterhøyskole
De fleste kjender en eller annen som helt urettferdig ble avvist på opptaksprøvene på statens teaterhøyskole. Et bortkastet talent som aldri fikk utlevd sin kunstneriske trang. Dessverre er det den slags halvråtne aktører som har blitt håndplukket til dette verket. Kunsttradisjonen heter horrorkitsch og stilen i skuespillet er mer utroverdig enn Britney Spears’ møydom. Men hvis du elsker Bruce Campbell og hans lysende talent i Evil Dead 1 - så vil du bli totalt forelsket i dette spillet. Det er et sant mesterværk.

Men hva har skjedd siden sist?
Du kan ikke bruke sine tidligere erfaringer fra stillebakken til noe. Alt er nytt. Personer, omgivelser, monstre og også noen våpen er nye. Det skal her lyde stor applaus for implementeringen av motorsag og spikerpistol! I tillegg er grafikken vesentlig bedre. Det flyter virkelig bra og den overdrevne tåken holder polygontallet nede. Det betyr høy framerate - og det er bra. Historien henger også bedre sammen og som i det første SH-spillet er det mulighet for forskjellige typer slutter. Alt fra den dypt tragiske til den helt ukjente ’Hollywood Happy Endingen’. Men ellers er alt det samme som i forgjengeren og det er problemet. Men det kommer an på smak og behag og derfor sjenker jeg deg denne interaktive optionen. Valget mellem to typer konklusjoner:

Valget er ditt
Hvis du elsket Silent Hill 1, så vil du gifte deg med Silent Hill 2. Spillet er en klar forbedring på alle fronter og det slår Resident Evil Veronica X. Men du burde tenke deg om. Synes du ikke, at denne genren kunne trenge litt fornyelse? Synes du ikke, at det virker litt flatt med frustrerende kameravinkler, statiske cinematiske sekvenser, dårlig skuespill og gåter du kjenner fra før? Hvis svaret er nei, så kjøp dette mesterverket. Ring til kompisen din - han som spiller hammondorgel på danskebåten. Så skal dere nok få en skikkelig deilig kveld sammen.