Shrek 2

Toere er tannløse. Sånn er det bare. Det er fortsettelser satt til verden for å hive de siste myntene ut av stressede barnefamilier, som skal ha noe å gjøre mellom jul og nyttår. Det blir et gjensyn med alt det hysterisk morsomme vi lo så tårene trillet av i eneren, pluss noen nyheter, så det ikke blir et totalt deja vu. Men sånn er det åpenbart ikke for Shrek og Fiona. De driter høyt og flott i hva en toer bør inneholde og sparker så mye sumpguffe at man nesten ikke fatter det. Det hele er politisk ukorrekt, det er referanser til et hav av filmklassikere og det er ekstremt underholdene. Folkene bak "Shrek 2" har gjort alt annet enn å lage en fortsettelse som bare skal fylle noen hull.

Shrek og Fiona har knapt nok vendt hjem fra bryllupsreisen før de igjen skal ut på eventyr. Fionas mor og far vil naturligvis møte den flotte prinsen som har kapret datteren deres og de blir derfor invitert til Et Kongerike Langt, Langt Borte, hvor den rojale familien venter spent. Men det var visst noen som hadde glemt å si at Shrek er en grønn busemann. Og når de finner ut dette, er balladen i gang. Det smis planer og innkalles hjelp i form av Katten Med Støvlene, med latino-lover-stemme av selveste Antonio Banderas - og så er det hele løs. Miksturer, Prince Charming, gode - eller rettere sagt onde - feer og et hav av andre ting gjør sin entré. Og da løftes "Shrek 2" opp på et helt vanvittig plan. Intet er hellig og hvis du trodde at en fe ikke kunne være en storbarmet tante eller at en 20 meter høy kakemann slett ikke hører hjemme i et eventyr da tar du feil.

Den visuelle siden av "Shrek 2" er helt fantastisk. Man kan se at det har skjedd mye i animasjonsland de siste par årene. Ikke nok med at bildet har blitt en tann skarpere, men også teknikken har nådd nye høyder og det kan sees i fortsettelsen. Shrek, Esel, Fiona og Katten Med Støvlene stråler på skjermen og ikke minst sistnevnte er helt fantastisk. Prøv bare å se på hans bedårende blikk - han er utrolig søt. Stemmetalentene har også denne gangen vært bunnsolide bak mikrofonen. På det amerikanske lydsporet er det Mike Myers, nok best kjent fra Austin Powers, Eddie Muphy og Camron Diaz som står for den vokale delen. De virker veldig opplagte og spesielt Eddie Muphy er hylende festlig som eslet. På norsk vender både Thomas Giertsen og Asgeir Borgmoen tilbake i hovedrollene som henholdsvis eselet og Shrek og de gjør nok en gang en fremragende jobb.

Skal det knyttes noen dårlige ord til "Shrek 2" må det være at filmen, som nok kan ses av barn, mest av alt er en voksen film. Man kan se den som et noe spinkelt eventyr, men det er først når man fatter alle filmens nyanser at den virkelig blir morsom - og her er jeg redd for at de minste nok ikke helt klarer å følge med. En annen ting er den inkonsekvente måten sangene i filmen er oversatt på. Faktisk forblir alle unntatt en sang amerikanske og det fatter jeg ikke helt. Enten så lar man alt stå på sitt opprinnelige språk eller så oversetter man alt sammen. Det er ingen vei utenom.

"Shrek 2" er allikevel en skikkelig god munnfull. Det her er ikke bare en toer - det er toeren over alle toere. Og derfor er det ganske enkelt ingen vei utenom det grønne sumptrollet og hans nye utskeielser.