Sharp 50GR8465E

Det er naturlig å utforske de største og mest overbevisende flaggskipmodellene i et gitt marked for å få en fornemmelse av dagens trender og hvor ting er på vei. LGs splitter nye OLED-paneler, Samsungs slående microLED-skjermer - alt dette er vel og bra, men av og til er det absolutt god grunn til å se på den diametralt motsatte enden av spekteret og ta en nærmere titt på TV-ene folk faktisk kjøper.

Det er det vi gjør i dag, for hvis du mener at en høy oppdateringsfrekvens er viktig for deg, men ikke er så begeistret for tanken på å betale minst 1 000 pund, eller til og med mye mer, for en ny TV, er Sharp blant de mer spennende produsentene på markedet her.

Deres 50GR8465E er et 50-tommers 4K QLED-panel med en oppdateringsfrekvens på 144 Hz, VRR-støtte, Dolby Vision, HDR10 og HLG, som i skrivende stund er tilgjengelig for rundt £ 350. Uavhengig av gode tilbud på andre, bedre TV-er, er dette definitivt blant de mest konkurransedyktige anbefalte prisene for en TV av dette kaliberet. Spørsmålet er bare om den er verdt selv denne ganske lave prisen.

Først og fremst har Sharp tatt snarveier når det gjelder byggekvaliteten. Dette er egentlig ikke noe problem i seg selv; en dybde på drøyt 7,5 centimeter og den typiske halvmatte, svarte finishen er ikke noe nytt, og heller ikke støtende, men her er det ikke lagt vekt på detaljer, verken foran, bak eller når det gjelder fjernkontrollen. Det er fire HDMI 2.1-porter på baksiden, noe som absolutt er rikelig, og den har både Wi-Fi 6 og Bluetooth. Selve plattformen er Google TV, som kjører mer eller mindre på den ukjente MediaTek-brikken Sharp bruker her. De kaller det "AQUOS AI Ultra Clear Video Processor", men det ser ut til å være en kombinasjon av en firekjerners ARM-brikke, en Mali GPU og 2 GB RAM. Det er ikke så viktig, og jeg vil anbefale enten å bruke Chromecast-funksjonalitet, eller å kjøpe Google TV som en separat mottakerboks, eller til og med en Apple TV. Jeg hadde ingen problemer med responsen, men det føles ikke som om alt bare glir av gårde hvis du navigerer raskt i grensesnittet.

Kanskje dette også er et godt tidspunkt å minne om at vi allerede har anmeldt 65-tommersversjonen av denne TV-en, som den gang var priset til en langt, langt høyere pris. Det ser imidlertid ut til at Sharp har revurdert plasseringen av disse modellene i markedet, og for rundt £ 350 blir de åpenbare kompromissene langt mer spiselige.

Det morsomme er imidlertid at nå som hovedforskjellen ser ut til å være skjermstørrelsen (og prisen), kan vi like gjerne sitere direkte fra vår forrige anmeldelse, da den fremdeles virker relativt relevant :

"Den kan oppnå 450-500 NITS (våre egne tester viser faktisk litt høyere bredt målt lysstyrke på 519 NITS), noe som er hederlig, men selv OLED-paneler som tradisjonelt er kjent for å være svakere, som LGs B4, kan oppnå mellom 550 og 590 NITS, og Samsungs QLED-er kan både toppe og opprettholde mye høyere enn det. Det er ikke det at bildet mangler dybde, det er tross alt 12-bit via nevnte Vision IQ, og både HDR-ytelse og bevegelse er helt akseptable. Problemet er at Sharp ikke imponerer i spill, 4K-innhold eller oppskalert 1080p-innhold, og hvis du snubler over den til 1 000 kroner, kan du finne uendelig mye bedre bildekvalitet i enten skarpere Samsung-modeller eller LG OLED-paneler, det er bare den ubestridelige sannheten."

Ja, det er fortsatt tilfelle - du kan få bedre bildekvalitet, det er klart. Men vi har ikke klart å grave frem en 144 Hz-modell til rundt £ 350, ikke noe i nærheten, og derfor rekontekstualiserer Sharp sitt eget produkt her ganske drastisk.

Med under 10 ms i spillmodus, 144 Hz i spill som støttes, og pålitelig lysstyrke, er dette virkelig et anstendig alternativ for et tenåringsrom eller et lignende scenario. Og Sharp har bevist at de er villige til å gå tilbake til tegnebrettet hvis den nåværende prisingen ikke fungerer. Der har du det.