Shadow Hearts: Covenant

RPG markedet har blitt ganske stort med tiden og det florerer med gode og dårlige spill i butikkhyllene. De fleste spillene har blitt satt litt i skyggen av spill som Final Fantasy og hardbarka fans av den serien kan ha vanskeligheter for å omstille seg til for eksempel Shadow Hearts: Covenant. Selv er jeg ganske åpen for nyheter innen RPG sjangeren og Shadow Hearts satt midt i blinken. Det inneholder en del klassiske elementer som hører med i et rollespill, men også en god del originalitet. Selv om det ikke er revolusjonerende for genren vil nok mange hardcore RPG-fans elske dette spillet. For de som ikke visste det, er spillet en oppfølger til Shadow Hearts som kom i 2001, men i motsetning til mange oppfølgere som blir en flopp, er Shadow Heart: Covenant faktisk bedre enn sin forgjenger på stort sett alle måter.

Handlingen er lagt til Europa under 1. verdenskrig der en ung offiser ved navn Karin Koenig blir sendt til Domremy for å undersøke en fryktelig demon som visstnok hviler der. Karin finner til slutt denne demonen, men det er ikke akkurat den hun tror det er. Demonen er nemlig en ung mann ved navn Yuri. Etter møtet med Karin og en kardinal ved navn Nicholai blir Yuri fratatt alle sine krefter som han gjennom spillets gang må lære seg igjen.
Det er mange forskjellige spillbare karakterer i Shadow Hearts, og alle har sine spesielle evner som kan oppgraderes etter hvert. Yuri kan for eksempel gjøre seg om til diverse demoner av ulikt kaliber ved å samle sjeler fra fiender. Med dette kan han oppgradere alle sine demonskikkelser med forskjellige magiske evner. Karin er en mester med sverd og bygger selvsagt sine spesial angrep på nettopp sverdbruk.

Kampsystemet er litt av det som gjør Shadow Hearts spesielt i forhold til mange andre RPG spill. Det baseres på et ringsystem. Hver gang et angrep skal utføres kommer det opp en ring med en viser som går rundt. Disse ringene er delt inn i forskjellige soner, og treffer man ikke disse blir ikke angrepet fullført. Etter hvert som man blir komfortabel med ringsystemet og timingen sitter inne går det glatt å treffe de sonene man skal. Rundt omkring i spillet finner man oppgarderinger til ringene også, men det er lurt å være varsom hvordan man bruker dem. På denne måten er det mulig å lage ringene akkurat som man vil ha dem og med de effekter man selv ønsker. Som nevnt tidligere har alle karakterene forskjellige spesialevner og disse kan også brukes i combo-sammenheng. Ved å bruke combo modus er muligheten for mer skade på fienden ganske stor. Er du skikkelig heldig er det mulig å få til en combo med alle fire spillerne på en gang.

Når det gjelder grafikk er Shadow Hearts greit å se på, og med det mener jeg ikke like bra å se på som FFX, men et par hakk under. Alle karakterene ser bra ut og har en viss sjarm. Stilige cut-scenes med god dialog er ting jeg liker å se i et godt RPG-spill. Alle omgivelser er detaljerte og byerlandsbyer man besøker er fulle med folk det går an å snakke med for enten å kjøpe ting, få opplysninger eller bare slå av en triviell prat. Over alt er det ting å finne og det kryr av fiender i alle mulige størrelser og fasonger, noe som er å forvente av et slikt spill. Musikken blir lagt litt i bakgrunnen, men kombinert med gode dialoger smelter den fint inn og passer glimrende til omgivelsene.

Shadow Hearts: Covenant byr på masse humor og spilleglede og varigheten kan variere fra ca. 35-50 timer. Dette kommer selvsagt an på om du kun følger storyen eller utforsker litt mer og finner skjulte våpen og gjenstander. Noe gjenspillverdi er det vel kanskje ikke, men det er vel få rollespill som kan friste mye med det. Er det slutt så er det slutt liksom. Vanskeligheten er heller ikke ille. Etter man har lært seg alle funksjoner i menyen og kampsystemet sitter som støpt er det bare å gå for gull. Dette er nemlig et RPG-spill som har stil og har du FFX fra før er det bare å investere i Shadow Hearts: Covenant med en gang.