Shadow Gambit: The Cursed Crew

Hvem liker spøkelsespirater og jakten på "bytte"? Vel, bytte, som i sunkne skatter, ikke de andre tingene ordet brukes om i disse dager. Jeg har nettopp anmeldt Sea of Thieves-utvidelsen Monkey Island, så det var bare naturlig å gå rett til Shadow Gambit: The Cursed Crew, som handler mer eller mindre om de samme overnaturlige sjømennene.

Shadow Gambit: The Cursed Crew Det utspiller seg i Karibia, da piratvirksomheten var på sitt høyeste, og handler om Afia Manicato, som hovedpersonen treffende nok heter, som er på jakt etter skipet sitt, "Red Marley." Skipets navn er en Monkey Island-referanse, og spillets tone lener seg tungt på stemningen fra Monkey Island-spillene. Afia er så uheldig å være levende død og har sverdet som drepte henne stukket gjennom magen, noe som til og med brukes som en spillmekanikk.

Inkvisisjonen har kommet til Karibia, og de ønsker å utrydde alt overnaturlig, ettersom det er satanisk. De benytter seg imidlertid selv av det overnaturlige i jakten på de spøkelsesaktige piratene. Etter introduksjonen blir Afia kontaktet av en stemme som viser seg å være selve skipet, som ønsker å bli frigjort fra den ekstremistiske inkvisisjonen og dens ikke så rene metoder. Skipet blir dermed en sentral karakter, ettersom det har sine egne, ikke så rene baktanker. Det er en flott historie som tar deg med på et eventyr fullt av intriger og mysterier, og atmosfæren er fantastisk, ettersom de karibiske øyene du utforsker er fulle av detaljer. I tillegg er det mange karakterer som har små samtaler om hverdagen til vanlige dødelige. Det gir en god følelse av en levende og fargerik verden.

Afia finner skipet sitt etter noen oppdrag, og her får du velge hvem du vil bringe tilbake til livet på det ellers døde skipet. Personen du vekker til live blir en karakter du kan ta med deg på oppdragene dine, og hver av dem har evner som gjør at de kan gjøre de tingene de trenger å gjøre i løpet av spillets ti baner. Denne mekanikken blir mer og mer spennende etter hvert som du kan velge mellom åtte andre figurer som du låser opp underveis. De har alle kule evner som gjør at du kan fullføre oppdragene på den måten som passer deg best. Denne strategiske tilnærmingen til oppdragene er svært underholdende og gjør banene svært omspillbare.

Når du har funnet skipet, må du jakte på sjørøveren Moredechai, skipets tidligere eier, og en mulig skatt, noe som er en stereotypisk sjørøveroppgave. Historien er morsom og underholdende, full av humor og gode ideer. Stemmeskuespillet er imidlertid litt varierende, og ikke alle karakterene er like vellykkede, men alt i alt er de alle ganske morsomme. Det kan bare ta litt av opplevelsen at det ellers gode manuset ikke blir behandlet så godt som det fortjener. Men ok, det virker ikke som om utviklerne har hatt et stort budsjett å leke med, så det er godkjent.

Shadow Gambit, The Cursed Crew, er et isometrisk snikespill. Et spill der du må snike deg gjennom banene og gjøre det med så mye stil som mulig. Du kan velge å drepe fiendene, eller du kan velge å gjøre det hele uten å drepe hvis du er mer pasifist. Som nevnt tidligere har du hovedpersonen Afia og åtte andre figurer, alle med unike evner som hjelper deg med å snike deg rundt på de store banene. Afia kan angripe med sverdet i magen, teleportere seg til intetanende fiender og drepe dem uten at de vet om det. Doktoren kan kaste ut sporer for å snu fiender på patruljene sine, og hun kan også lage midlertidige busker å gjemme seg i. Pinkus kan ta over fiendene og skape kaos bak fiendens linjer, og så videre og så videre. Disse mekanismene gjør oppdragene superspennende, ettersom du må velge de evnene du tror vil løse oppgaven best. Personlig likte jeg å prøvekjøre banen og bare prøve å komme så langt som mulig for å se hvor fiendene var. Disse testoppdragene endte sjelden bra, men det gjorde det mye enklere å legge en plan. Jeg likte denne tilnærmingen, og det gjorde nok at jeg brukte litt lengre tid på spillet enn andre som gikk mer direkte til verks.

Som nevnt er øyene du må snike deg rundt på sett fra et isometrisk perspektiv, noe som betyr at du ser alt fra en skjev vinkel ovenfra. Shadow Gambit: The Cursed Crew har den kule funksjonen at du kan zoome ut veldig langt og zoome inn veldig nært. Hvis du zoomer ut maksimalt, ser du fiender og dine egne figurer som brikker på et kart, og det er en fin måte å få oversikt på og legge en slagplan for hvordan du vil angripe det hele. Du kan imidlertid også zoome inn for å se venner og fiender på nært hold, samt synsfeltet de har, slik at du kan se hvor de ser slik at du ikke blir oppdaget. Hvis du blir det, utløses en alarm, og fiendene forlater rutene sine for å lete etter deg i busker og skygger. Hvis du forblir usett, forsvinner alarmen igjen. Fiendenes kunstige intelligens er imidlertid ikke den beste, og jeg opplevde ofte at de var veldig lette å lure når de var paranoide og på jakt etter figuren din. Dessverre kunne dette ofte utnyttes til å legge seg i bakhold og drepe dem én etter én, noe jeg ikke tror er poenget med spillet. Igjen skyldes nok dette det stramme budsjettet, og det er flere eksempler på at spillets ideer svikter litt ved at de bare fungerer opp til et visst punkt. Det er synd, for det er mye å like her.

Alt i alt er Shadow Gambit: The Cursed Crew en veldig spennende opplevelse, full av gode ideer og atmosfære, men dessverre holdt tilbake av de begrensede ressursene utviklerne hadde til rådighet. Spillet var imidlertid en flott opplevelse alt i alt, og jeg ser frem til en mulig oppfølger hvis de kan utvikle spillets ideer bare litt mer.