Serious Sam: The Second Encounter

Sam "Serious" Stone er tilbake med mer fire-power, flere fiender og mer vilt, konsentrert gameplay. Dette spillet er mer en fortsettelse enn en oppfølger, men det er heller ikke nødvendigvis en dårlig ting, for det første Serious Sam spillet var et bra spill.

Serious Sam: SE er et first-person shooter med mulighet for å se karakteren din bakfra. Det vil si, et spill i samme genre som CounterStrike, Unreal Tournament, eller de nye Alien Vs. Predator 2 og Return To Castle Wolfenstein.

Historien er tynn, for å si det mildt. Noe om noen romvesner, og du skal som en typisk Arnold-type (hovedpersonen Sam) ut og slakte dem med en masse våpen. Underveis lykkes det deg å bli transportert tilbake i tiden til Egypt. På tross av tittelen er ikke spillet så seriøst, som man skulle tro. Sam selv har en T-shirt på seg, og sleper rundt på et kjempe arsenal, som på ingen måte kan la seg gjøre i den virkelige verden.

Vi snakker om en mann, som renner rundt med omkring 10 våpen i lommene sine, med tilhørende kuler, raketter, granater og napalm. Han har alltid en morsom replikk på lur, som f.eks. "Sam I am", eller noe som er mer intelligent. Når man blir jaktet på av en selvmordspalme for første gang, blir man klar over akkurat, hvor seriøst spillet egentlig er.

Tilbake til røttene
I en tid, hvor de fleste spillutviklere har det travelt med å utvikle det neste Half-Life, er det en frisk pust, at folk som Croteam går tilbake til røttene. Ikke "bare" tilbake til Doom, hva angår action og interaktivitet. Nei, tilbake til røttene for, hva som generelt gjør spill morsomme å spille. Sånn er det også i SS E, men grafikk, kontroll og våpen er alle på et nivå, som gjør spillet morsomt og holdbart i forhold til, hva man ellers er vant til. Når jeg sier, spillet tar friheter, mener jeg det. På enkelte baner er tyngdekraften ødelagt, og man kan derfor løpe på veggene. Eller hva med en kamp mot en gud, som kaster virvelvinder etter deg?

Meget er kommet med fra det første spillet. Der er bare kastet 3 nye våpen ned i posen, og noen nye fiender. De nye våpnene er en motorsag, en sniper rifle, og en flammekaster. Ellers har det stort sett alle de våpnene, man kunne ønske seg. Av en eller annen sær grunn gir den nye riflen mer skade, hvis man zoomer inn, og man kan ikke "bruke" ting, når man går rundt med den, da zoom og bruk ligger på samme knapp. Det virker ikke særlig gjennomtenkt, men det er en veldig liten feil. En av de mer speisa nye fiendene ser ut som et fugleskremsel, med et gresskar på hodet, og det har snekkerbukser.

Lekker engine og hele pakka
Grafikken er lekker. Det kan ikke sies nok ganger. Croteams engine kjører forbløffende bra, selv på en forholdsvis liten PC. Spesielt er det imponerende å se så mange fiender på skjermen samtidig. Man kommer veldig sjelden opp mot en enkelt fiende. Til gjengjeld er det ofte en sverm av de små beistene. I hvert fall er der aldri mangel på ting å skyte på, og det er veldig lite av all gåingen, som det har vært så mye av i spill fra denne genren.

Grynt, skrik og skrål
Lyden er litt særpreget. Man kan ikke kalle musikken vakker, men den er god nok, og så virker den fint på den måten, at man kan høre, når det er fiender i nærheten. Da spiller nemlig musikken raskere, og man venner seg fort til å ha den ekstra hjelpen.

Lydeffektene består av grynt, skudd, og kjappe one-liners fra Sam. Ikke det helt store, men det er gjort med stil. Man blir ikke så lei av Sam, som man kunne ha blitt, og faktisk forbinder man fort visse fiender, som f.eks. de hodeløse kamikaze folkene, med den lyden de lager. Det er veldig smart gjort. Kan man høre en mann brøle et sted, vet man, at man må skynde seg å få knertet ham, før han kommer for nært og sprenger seg selv og deg i luften. Igjen er ting, som i andre spill bare er pynt eller bakgrunn, brukt som elementer i gameplayet.

Serious Sam er knakende lekkert. Det jobber videre med de tingene vi allerede har stiftet bekjentskap med i originalen og legger til noen enda mer sinnssyke og nærmest groteske fiender. Det er ikke på høyde med verken Castle Wolfenstein eller Medal of Honor, men leverer allikevel underholdning i særklasse. Hvis man digger noe annet enn hyperrealisme kan det varmt anbefales, men gikk du fort lei av det første, er det bare mer av det samme her.