Sega GT 2002

Når man kikker på utvalget av gode bilspill til Xbox, blir man ikke imponert. Høydepunktene må inntil videre sies å være Rallisport Challenge og Project Gotham Racing. Nå har Sega bestemt seg for å slippe en tittel på markedet, som skal konkurrere med Sonys blockbuster Gran Turismo. Når alt kommer til alt når ikke Sega GT 2002 samme høyder, men isolert sett er det allikevel en meget habil tittel.

I Sega GT 2002 trakteres du med en hel rekke valgmuligheter. Ut over å kjøre enkelte løp mot venner, AI’en eller tiden, kan du velge å forme din egen karriere. Konseptet er simpelt; du starter med en mindre sum penger, disse skal så brukes til å skaffe deg et kjøretøy. Dine begrensede midler setter naturligvis en demper på utfoldelsesmulighetene. Har du fortsatt litt penger igjen, når kjerra står i garasjen, kan disse brukes til å foreta enkle modifikasjoner. Du kan velge mellom en rekke oppgraderinger. Det kan være girskifte, dekk mm. I tillegg kan du gå inn og finjustere litt på bilens oppsett. Du finner fort ut at det er viktig å økonomisere. Det er en fin balanse mellom å kjøpe nye biler og oppgradere eksisterende. I tillegg er det en fin feature, hvor du kan velge å kjøpe brukte reservedeler. Fordelen er at de er billige, dessverre har de også en tendens til å gå i stykker raskere.

Siden midlene dine ikke er ubegrensede, må du hele tiden sørge for å supplere kapitalen. Dette gjøres i skarp konkurranse med andre racerkjørere i forskjellige omgivelser. Løpene i Sega GT 2002 er delt opp i to genrer; det er Official Races og Special Events. I førstnevnte er det inkludert en rekke øvelser, som åpner de mer prestisjefylte løpene. Det er en meget smart måte å implementere - de for genren obligatoriske - testene i selve løpene. Special Events er en koalisjon av spennende utfordringer, som generellt gir litt ekstra i premiepotten. Noen løp er åpne for alle, mens andre forutsetter spesielle bilmerker eller spesifikke oppgraderinger. En god ting er at motstandernes AI forbedres i takt med at du selv blir bedre. Det er veldig kult at alle de andre bilene ikke bare kjører i en klump ut fra en predefinert usynlig linje. Bilfysikken er tilsvarende med på å variere begivenhetene. Inntil du får råd til å få rigga opp bilen, vil kjerra være litt tung å danse med. Med forskjellige modifikasjoner vil styringen bli maksimert - og dine tider likeså. Kombinert med den stigende AI’en hos de andre racerkjørerne, giver det faktisk en meget god balanse.

Når du har skrapt sammen nok penger, og din nåværende bil har nådd sitt maksimum, er det på tide å lete etter en ny bil. Her byr Sega GT 2002 på et bredt utvalg. Der er ca. 125 biler i alt. Modellene varierer over såvel nye som klassikere, og inkluderer Ford GT, Jaguar E-Type og Dodge Charger. Felles for dem alle er, at de er utrolig flott gjengitt. De grafiske modellene er så detaljerte, at det nærmer seg fotorealisme. Dette skal så kombineres med en masse imponerende effekter, hvor især lys/speileffektene tar kaka.

Dessverre har ikke Sega inkludert muligheten til å smadre bilerne. Derfor får du ingen real-time ødeleggelser under løpene. Skadeelementet spiller allikevel en rolle. Mens du fiser rundt, vil du kunne følge hvilke deler av bilen som er blitt skadet. Dette gir så problemer når løpet er overstått. Alt etter hvor vågalt du har kjørt, vil penger bli trukket fra premiesummen din, og brukt til å fikse bulkene i bilen. Selv om det er ergerlig at man ikke kan se skadene, er det fint at god kjøring allikevel belønnes. Et større problem har jeg med gjennomføringen av banene i Sega GT 2002. Sjelden har jeg sett et så uinspirert mikkmakk. Der er bare et par håndfuller å utfolde seg på, og de er ikke spesielt bra designet. Det er dypt beklagelig, når nettopp banene er så viktige for den samlede opplevelsen. Mitt samlede inntrykk av Sega GT 2002 er ellers bra. Det er en passende mengde utfordringer og muligheter. Det mangler bare den siste finpussen.