Screamer

1990-tallet var en gullalder for arkade-racerspill. Bare se på Ridge Racer, Daytona USA og Virtua Racing, som alle er arkade-racerspill utgitt i første halvdel av 1990-tallet. Det var et tøft marked, men det hindret ikke det lille, nyetablerte italienske studioet Graffiti i å gi ut arkaderaceren Screamer til PC. Selv om det var tydelig inspirert av Ridge Racer, var det likevel et helt eget spill som lett kunne stå på egne ben.

Året etter skiftet Graffiti navn til Milestone, slik vi kjenner det i dag, og når man ser tilbake på spillene de etter hvert har blitt mest kjent for - titler som Ride, MotoGP og Superbike World Championship - er det lett å glemme at de faktisk har sine røtter i arkaderacingsegmentet. Etter min mening er Milestone på sitt beste når de lager arkaderacere, og det beviste de med Gravel fra 2018 og senest med Hot Wheels Unleashed 2: Turbocharged fra 2023. Nå er Milestone tilbake, og de gjenoppliver arkaderaceren som startet det hele for dem: Screamer.

Screamer er noe så sjeldent som en arkade-racer med en historie. Spillet foregår i nær fremtid, og kampanjen heter The Tournament, som dreier seg om et ulovlig gateløp organisert av den mystiske Mr A (Troy Baker). Fem svært forskjellige lag deltar i turneringen, blant dem Strike Force Romanda, en gruppe japanske popstjerner, Anaconda Corp. som består av mystiske skikkelser fra våpenprodusenten og cybersikkerhetsfirmaet med samme navn, og Kagawa-Kai, et lag bestående av medlemmer av en kriminell organisasjon. Du får forresten spille som alle de fem lagene under The Tournament.

Historien fortelles gjennom en kombinasjon av noen virkelig flotte animesekvenser skapt av det japanske animasjonsstudioet Polygon Pictures - mest kjent for diverse anime- og science fiction-serier og -filmer - og noen ganske statiske og kjedelige samtaler, som vi kjenner fra klassiske JRPG-er, der figurene står på hver sin side av skjermen med en tekstboks mellom seg. Dessverre er det sistnevnte som dominerer. Historien er ikke spesielt gripende; den er delt inn i en lang rekke kapitler, og fungerer mest som en unnskyldning for å kaste spilleren inn i en rekke fartsfylte løp av ulike slag, ofte med ulike mål som skal nås underveis.

Kampanjen er ganske lang, og du bruker en god del tid på å sitte og lytte til dialog mellom spillets rivaliserende karakterer. I tillegg kommer en ganske ujevn vanskelighetsgrad, noe som gjør at det hele føles veldig langtrukkent. Screamer er i sin natur ikke et lett spill, og vanskelighetsgraden er dessverre noe ujevn. Jeg opplevde at vanskelighetsgraden plutselig falt med jevne mellomrom, for så å stige kraftig igjen, noe som betyr at man av og til møter noen ganske bratte vegger. Jeg opplevde å vinne ett løp med letthet, for så å måtte bruke opptil 20 forsøk på det neste, for så å vinne det neste med letthet igjen. Det er ujevnt, og det er virkelig synd.

I tillegg til The Tournament tilbyr Screamer også en lang rekke andre spillmoduser. Det er Standard Race, Team Race, Time Attack, Checkpoint, Score Challenge, Overdrive Challenge og til slutt Multiplayer, der du kan spille i Mixtape (tilfeldige spillmoduser velges av spillet før hvert løp), Ranked Team Race og Local Splitscreen for opptil fire spillere. Så det er absolutt mange spillalternativer her i Screamer, og det hele foregår på 32 baner fordelt på fire områder: den neonopplyste metropolen Neo Rey, den brennende Sky Road-ørkenen, naturreservatet Forest #13 og et fjerde hemmelig område, som først avsløres senere i kampanjen. Banene er en god blanding av svingete veier og lange rettstrekninger, men det er litt overraskende at banene ikke inneholder skjulte snarveier og lignende, som man ellers ofte finner i disse arkadebilspillene.

Hvis man ser bort fra den nevnte ubalansen i vanskelighetsgrad, er løpene i seg selv ganske interessante, for dette er ikke en standard arkaderacer. For det første bruker du begge styrespakene på kontrolleren til å styre bilene; den venstre brukes til å svinge bilen og den høyre til å drifte. Bilene er veldig tunge og kan knapt svinge, men kombinert med muligheten til å drifte er de ganske smidige. Det krever imidlertid litt øvelse å styre med begge spakene, men du får taket på det, og det finnes en rekke assistenter du kan slå på. Noen av disse assistentene er imidlertid så ekstreme at det blir vanskelig å vinne løpene, men du krasjer i hvert fall ikke. Igjen handler alt om balanse her.

Screamer har ganske mange systemer, med tanke på at dette er en arkade-racer. Alle bilene er utstyrt med et "Echo System", som er helt avgjørende for at du skal lykkes i løpene. For det første er bilenes girkasser halvautomatiske, noe som betyr at du må skifte gir i riktig øyeblikk, og hvis du ikke gjør det, vil bilen gjøre det selv etter en stund, men det koster verdifull tid på banen, tid du ikke har. Hvis du klarer å skifte gir i riktig øyeblikk, fylles en Boost-måler opp, og denne Boost-en kan aktiveres på to måter: enten ved å gi et standard kort boost, eller, hvis du booster i nøyaktig riktig øyeblikk, et lengre og kraftigere boost. Du kan sammenligne det litt med "Active Reload" i Gears of War, der du må lade om i riktig øyeblikk for å lade om raskere og få et lite boost. I tillegg til dette finnes det både et skjold og et "Strike"-angrep som du kan aktivere ved hjelp av den samme energien fra Echo System, der sistnevnte får motstanderne til å eksplodere hvis du kjører inn i dem mens Strike er aktivt.

Du MÅ mestre Echo System hvis du vil ha noen sjanse til å vinne. Jeg synes det er litt synd at systemet egentlig er tvunget ned i halsen på deg på denne måten, siden det ikke er noen vei utenom. Hvis du ikke booster, vinner du ikke, og du kan praktisk talt bare booste ved å gjøre tidsbestemte girskift. Det er også verdt å nevne at spillet lider av alvorlig "rubber banding". Det betyr at det føles som om det er en kraftig strikk mellom deg og motstanderne dine, noe som hindrer deg i å komme langt foran dem, ettersom de blir trukket tilbake mot deg av strikken. Dette betyr at hvis du gjør en feil, kan du falle fra førsteplass til sjetteplass i løpet av sekunder, og dessverre er strikken ikke på langt nær like sterk når motstanderne ligger foran deg. Det er også typisk at hvis du booster, booster motstanderne dine også, og alle disse litt "billige triksene" som brukes for å holde spilleren i stramme tøyler, kan være frustrerende. Det skal imidlertid sies at du KAN slippe unna med å trekke ut foran, og du KAN booste forbi motstanderne dine, men spillet gjør alt det kan for å holde deg i stramme tøyler.

Du belønnes hele tiden med kosmetiske oppgraderinger til bilene dine etter hvert løp, alt fra nye felger, dører, panser, lys, spoilere og mye mer, så det er mange muligheter til å pimpe bilene dine slik du vil. Pussig nok finnes det ingen ytelsesoppgraderinger av noe slag, så hvis du ikke bryr deg om hvordan en bil ser ut, er denne delen av spillet helt irrelevant. Bilene er, akkurat som i Ridge Racer, fiktive, men de er designet på en slik måte at du likevel kan kjenne dem igjen, ettersom de ligner på virkelige biler uten å være det.

Det visuelle aspektet ved Screamer er ganske polert; det er veldig optimistisk, og alt går jevnt og flytende. Spillet har et anime-inspirert utseende, bilene ser litt tegneserieaktige ut, og alt er fullt av bevegelig typografi og lignende. Dette passer spillets veldig arkadelignende natur, men det er ikke alltid det peneste, og bildekvaliteten kan noen ganger ta en hit når det skjer mye på skjermen samtidig. Lyden er ganske bra, med et hardtslående lydspor og noen fine prestasjoner fra stemmeskuespillerne. Av en eller annen grunn snakker de ulike karakterene forskjellige språk - det er engelsk, fransk, italiensk, tysk, japansk, noe som høres ut som nederlandsk - og andre språk jeg ikke kan identifisere. Likevel forstår de alle hverandre, og jeg er ikke helt sikker på hva Milestone hadde i tankene her, for det virker litt tåpelig.

Screamer er et merkelig beist. Det er noe så sjeldent som en arkade-racer (vi ser ikke mange av dem lenger), kombinert med en historie som nesten tar for mye plass, ettersom du som nevnt tidligere bruker mye tid på å sitte og klikke deg gjennom samtaler mellom spillets rivaliserende karakterer. Spillet er spekket med systemer du ikke kan ignorere hvis du vil ha en sjanse til å vinne, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal tro om det. Det fungerer kanskje for noen, men jeg vil gjerne ha muligheten til å bruke Boost når jeg føler for det, ikke fordi jeg må.

Alt i alt var Screamer en mild skuffelse for meg. Det verste er den til tider vilt svingende vanskelighetsgraden, som i starten av spillet fikk meg til å frykte at jeg rett og slett hadde gått glipp av noe, så jeg prøvde forskjellige assistenter som faktisk ikke gjorde det lettere å vinne. På toppen av dette kommer den alvorlige "rubber banding", som betyr at den minste feil kan koste deg dyrt rett før målstreken.

Jeg sitter igjen med en følelse av at Screamer kunne ha vært så mye mer. Hvis Milestone bare hadde tonet ned fortellingen litt, lagt til skjulte snarveier på banene og redusert de mange systemene for rett og slett å lage en god gammeldags arkade-racer der den rene kjøregleden sto i sentrum, ville det ha vært bedre.

Slik det er nå, er det en litt merkelig blanding av fartsfylt arkaderacing, et ubalansert spill, en historie som tar for mye plass, nesten for mange systemer og kontroller som krever mye av spilleren. Screamer er ikke et dårlig spill, men det prøver å gjøre nesten for mye. Jeg skulle gjerne sett at det var mer oversiktlig. Mer som Ridge Racer kunne ha vært i 2026.