Robot Dreams

Velkommen til det glade 80-tallets New York City - en pulserende metropol som er hjemsted for alle verdens antropomorfe dyr. En ensom sommerkveld bestemmer en isolert hund seg for å ta affære og skaffe seg en venn - en snill og fordomsfri robot som fyller tomrommet i hundens hjerte. En dag tar imidlertid deres ubrytelige vennskapsbånd en vending når hunden blir tvunget til å forlate sin mekaniske bestevenn på en strand, og det som følger er en søt historie om lengsel og kjærlighetens sanne kraft.

Jeg har aldri hatt gleden av å lese Sara Varons nesten ordløse grafiske roman, som filmen er basert på, men hvis den har samme varme og hjerte som denne fine filmen, har vi sannsynligvis å gjøre med et virkelig godt prosjekt. Robot Dreams er like sofistikert som den er upretensiøs, der seeren har gleden av å bla gjennom en slags historiebok som aldri tvinger frem følelser. Man lar seg helt naturlig rive med av de bedårende designede bildene og de dype følelsene bak tegneserieøynene, som garantert vil presse frem minst én tåre i øyekroken mot slutten av filmen.

Tempoet i Robot Dreams er ikke det høyeste, og handlingen består for det meste av mindre vignetter, der vi følger hundens angst og robotens ville drømmer mens han venter på å bli hentet fra stranden. Den episodiske strukturen er absolutt kreativ, vakker og drømmende i sin dialogfrie historiefortelling, og utforsker karakterenes usikkerhet på ekstremt smarte måter. Dette er filmens største styrke: den stille følelsesverdenen som skjuler seg bak den på overflaten enkle designen, og hvor genuint menneskelig historien er. Det er en engasjerende, bittersøt liten fortelling som heller mot det søte enn det bitre, selv om den til tider kan føles litt vanskelig å svelge.

Dette hindrer imidlertid ikke Robot Dreams fra å være en ren og skjær lykkeopplevelse som garantert vil få seeren til å le og gråte. Det er en flott familiefilm som passer for alle aldre, og som ikke vil etterlate noen likegyldige. Selv om de minste i salen kanskje synes midtpartiet er litt tregt, vil selv den mest hardbarkede voksne forstå hvor smertelig realistisk dette kjærlighetsbrevet til livet kan være.