Riven

Jeg husker da jeg var en 14 år gammel hormonell gutt som nettopp hadde fått en ny PC. Et av de første spillene som viste frem de nye vidundrene var et spill som het Myst. Myst var fullt av 3D-grafikk og videoklipp som virkelig var imponerende, så jeg var helt klar. Det jeg ikke var klar over, var hvor vanskelig det var for en 14-åring som ikke forsto hvorfor solen stod opp om morgenen. Fire år senere kom oppfølgeren Riven, men jeg var for opptatt med å unngå å få poeng på videregående og generelt være en middelmådig elev, så jeg gikk glipp av det. Nå er det 2024, og jeg har fått tak i en nyinnspilling av Riven, som jeg nå skal prøve å vurdere og se om serien fortsatt er like vanskelig som jeg husker den. Riven Remaster, eller (2024) som det også kalles, er utviklet av Cyan, den opprinnelige utvikleren, noe som er imponerende, og kan spilles på PC og Mac.

Riven (2024) er en nyinnspilling (ikke en remaster til tross for tittelen), så spillet er ikke bare en polert versjon av originalen. Hvis du kan gåtene i originalen utenat, er det gode nyheter, for Riven (2024) er et helt nytt spill. Selv om historien er omtrent den samme, er gåtene helt nye. Historien i Riven er ganske minimalistisk, i hvert fall til å begynne med. Det begynner der Myst-historien sluttet, og den første personen du møter er Atrus, som også var guiden din i det første spillet. Hans far Gehn er på ferde igjen, og han vil at du skal stoppe ham og redde hans kone Catherine, som har blitt lokket til de mange øyene på Riven av sønnene Sirrus og Achenar. Når du leser Atrus' svært lange dagbok, får du vite mye om bakgrunnshistorien, som ærlig talt er komplisert og litt merkelig. Jeg er ganske glad for at historien ikke står i sentrum, for jeg ble litt satt ut hver gang den ble presentert. Kanskje det bare er meg, men noe av det var ganske rart, mest fordi den prøvde å være så mystisk mesteparten av tiden. Det er en balanse mellom vagt og forståelig i spill som Riven, og for meg traff det ikke helt merket. Men jeg antar at hvis du kjenner historien om Myst ut og inn og har lest boken, som også ble utgitt på nittitallet, gir det hele mening, men for en som ikke har spilt serien på nesten tjuefem år, er det hele litt for kjent.

Heldigvis er det ikke historien Riven skinner mest på, det er gameplayet som virkelig utfordrer hjernecellene dine og noen ganger tålmodigheten din, akkurat som i originalen. Etter at du har kommet deg forbi den kryptiske introen, slippes du løs på en av de mange øyene som utgjør Riven (2024). Det hele føles statisk og ensomt, og det er også det som er så bra med spillet. Du må utforske øya, som du senere finner ut heter Temple Island. Det er mye rustent maskineri rundt om på øya som du må undersøke. Alt du støter på underveis som du kan manipulere, har en rolle å spille på et eller annet tidspunkt, men det er ikke nødvendigvis nå. Det finnes gåter du ikke kan løse før andre gåter er løst. Det er nok det som er mest frustrerende, men også ganske spennende. Du har alle disse dingsene rundt deg som du kan trykke på og manipulere, men du må prøve å finne de gåtene du kan løse nå, og finne ut hvilke du kan løse senere. Heldigvis finnes det som regel hint i spillet hvis en gåte har innvirkning på en annen. På Temple Island kan du for eksempel åpne en portal til det som bare kan kalles en annen dimensjon, og her kan du manipulere ulike spaker og rote med gåtene, men det mangler noe før du kan gå videre. Etter å ha rotet litt med ting, går du tilbake til andre gåter og finner raskt noe som gir mer mening. For meg var det å finne en Mag-Lev til en øy som heter Jungle, noe som var den riktige løsningen ettersom du må dra til de forskjellige øyene for å finne ut hva som foregår. Det er både spennende og superfrustrerende, men veldig lojalt mot originalen. På godt og vondt, hvis du har tålmodighet, vil du bli belønnet, men Riven (2024) er ikke for folk som gir opp raskt, ettersom gåtene må tygges og fordøyes før du kan løse dem.

Gåtene i Riven (2024) er vanskelige, og du må virkelig tenke kreativt for å løse dem. Spillet gir deg raskt beskjed om å ta bilder av ting du tror kan brukes til å løse gåter andre steder på øyene. Hvis du for eksempel ser en stjernekonstellasjon et sted på en av øyene, kan du nesten helt sikkert forvente å støte på en gåte der denne stjernesamlingen kan brukes. Det er en spesiell logikk bak alt i Riven (2024), og det gjelder også for gåtene. Hvis du skjønner logikken, blir gåtene lettere å mestre. Hvis du ikke skjønner den, kan Riven være veldig frustrerende. Jeg skjønte ikke logikken de første timene, og løp rundt uten mål og mening og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Plutselig gikk det opp et lys i hodet mitt, og jeg skjønte logikken, og da klarte jeg å løse alle de andre gåtene også. Riven (2024) er ikke for alle av den grunn, men hvis du har logikken og litt tålmodighet, er det ingenting som er mer tilfredsstillende enn å løse et puslespill du har jobbet med i timevis.

En annen del av Riven (2024) som også bør nevnes, er spillets grafikk, for alt er ultra vakkert og nær fotorealistisk. Øyene er fylt med vakre områder som bruker både farger og lys til å skape en magisk atmosfære som er helt spesiell. I løpet av to minutter kan du gå fra den solfylte overflaten ned til grotter fylt med glødende sopp og gjørmete stier fylt med sommerfugler som flyr rundt hodet ditt. Det er helt fantastisk. Lydsporet støtter også opp om dette med minimalistisk bruk av musikk som spilles på de riktige stedene, for eksempel når du går inn i områder på øya som er viktige, men når du bare løper rundt, er det bare naturlydene du hører, og den kombinasjonen skaper et fantastisk lydbilde. Det er så koselig og skaper en følelse av mystikk og eventyr som jeg elsket.

Så bør du spille Riven (2024)? Spillet er ikke for alle, men man må ta av seg hatten for en utvikler som ikke går på akkord med spilldesignet sitt. Det er en logikk som du må fange, og du må ha tålmodighet til å la spillet utfolde seg. Hvis du ikke har det, er Riven (2024) ikke noe for deg. Hvis du har tålmodighet, er Riven (2024) et fantastisk eventyr der gåtene og verdenen er stjernen.