Resident Evil Archives

Ikke alt blir penere med alderen. En banan, for eksempel, forandrer seg fra grønn og ung til gul og moden. Og ender opp brun og stinkende på sine gamle dager. Noen ting er ikke bygget for å vare lenge, det er ferskvare som smaker godt der og da, men som blir stadig mer utvannet idet årene går.

{Resident Evil} er en slik spillserie. En serie med en rekke stramme spillpremisser som gjorde at den definerte en hel sjanger. Et actioneventyr som var skummelt, nervepirrende og full av innlevelse da det originalt dukket opp på Playstation i 1996. Aldri hadde man spilt noe så skummelt eller utforsket en så detaljert herregård. Kombinasjonen med småkul hjernetrim og blodig zombieskyting grep en hel verden med storm. Konsollspillene var i ferd med å vokse opp med spill som Tomb Raider og Wipeout, og {Resident Evil} sluttet seg naturlig til disse i voksenparaden på Playstation.

Men det var da. Har du aldri spilt {Resident Evil} før og plukker opp dette spillet for første gang, skal du ha mye tålmodighet for å holde ut. Ikke bare føles hele presentasjonen gammeldags, de strenge spillkontrollene føles mer utdatert enn noensinne. Som vanlig styrer du figuren din ved å rotere ham til høyre og venstre rundt sin egen akse, og trykker fremover for å gå den retningen figuren peker.

I 1996 syntes vi dette var naturlig. Vi var vant til å tilpasse oss, og {Resident Evil} var langt fra det eneste spillet som brukte en slik styremåte. Men i dag, 13 år senere, føles dette helt bak mål. Da jeg lot samboeren min, som er relativt spill-analfabet, teste spillet skjønte hun ingenting. Hun fikk ikke til noe som helst, og ble drept av den første zombien hun møtte mens Jill Valentine løp på stedet med ansiktet vendt mot en vegg.

{Resident Evil Archives} er nemlig bare Gamecube-versjonen av spillet såvidt tilpasset Wii-styringen. Og da mener vi såvidt. Det er ikke noe peking eller utnytting av mulighetene i det nye styresettet, slik Capcom gjorde med {Resident Evil 4}-oppdateringen til Wii, det er det samme gamle styresettet som du kan bruke enten med en Wii-styring alene, eller sammen med en nunchuck. Gamecube-kontrollen er dermed bare overført til Wii-knappene.

Spillet er nemlig identisk. Det føles som om man har gått inn i en tidsmaskin med en gang man begynner, idet 4:3-bildet dukker opp på skjermen. Jepp, Capcom har ikke tatt seg bryet med å oppdatere til 16:9. De har ikke en gang jukset og lagt på en dum ramme rundt skjermen for å late som det er 16:9, det er rett og slett det originale 4:3-bildet fra Gamecube-versjonen.

Og dermed står man igjen med et dilemma. På den ene siden gir denne versjonen deg muligheten til å spille en ekte klassiker med ganske pen grafikk for en relativt lav pris (spillet lanseres som en lapristittel), og jeg vil absolutt anbefale alle spillinteresserte å smake på denne tittelen, det er et spill som ble en trendsetter for mange andre spill og en del av vår spillkultur.

Men samtidig har dette, som mange andre spill, gått ut på dato. For fremtidige spillhistorikere vil det nok være interessant å analysere utgangspunktet for skrekkspillsjangeren, men for hobbyspillerne er det faktisk en høy terskel å lære seg kontrollmetoden, det utgåtte lagringssystemet, det tungvinte menysystemet. Og selv om denne versjonen har bedre dialog enn den grufulle barneengelsken på Playstation-versjonen, kommer dette spillet aldri til å vinne noen Oskar hverken for skuespill eller manus.

{Resident Evil} har gått fra å være en fantastisk serie til å bli en serie som hører mest hjemme på museum. Et fornøyelig gjenbesøk for alle {Resident Evil}-fans som kanskje gikk glipp av remaken på Gamecube, men en kuriositet fra fortiden for alle andre.

De som savner mer info om spillet kan sjekke ut vår omtale av {Resident Evil} på Gamecube fra 2002, klikk denne linken. Wii-versjonen er helt identisk med Gamecube-versjonen.