Reaksjon: Spill burde forbys

Nylig har jeg sett flere innspill i debatten om hvordan dataspill egentlig påvirker oss som bruker dem som underholdning. Disse innspillene kommer i kjølvannet av et forslag om en lov i California som ville gjort det ulovlig å selge spill med voldelig innhold til barn og unge. Lovforslaget ble avslått av høyesterett i USA, og i etterkant har jeg sett flere artikler på nett som debaterer hvorvidt spill gjør oss voldelige, asosiale og dysfunksjonelle.

Sannheten er, skremmende nok, at spill virkelig er så moralsk ødeleggende som kritikerne skal ha det til. Hvis vi ser tilbake i tid så fantes det lite eller ingen vold i de forhistoriske tidene før spill ble oppfunnet. Det var bondesjakk som startet det hele. Huleboere fant ut at de kunne lage rutenett på hulevegger med gjørme og pinner. Det første mordet i historien ble begått på grunn av en krangel om hvem som skulle være kryss og sirkel.

De første par tusen årene etter bondesjakk gikk utviklingen veldig tregt. Jo mer moderne menneskeheten ble, jo mer avanserte spill kom til verden, noe som førte til mer vold og konflikter. Nye spill ble hele tiden utviklet for å holde følge med tilveksten av konflikter. Oppfinnelsen av Ludo fungerte som en atombombe på verden, og kort tid etter ble den første krigen startet.

Vitenskapelige og matematiske grafer viser at nye teknologiske hopp i spillhistorie fører til enda mer grusomme hopp i våpen-teknologi og kriminalstatistikk verden over. Forskere har oppdaget en slags sommerfugleffekt som dekker hele planeten. Omtrent på samme tid som kinasjakk ble funnet opp i Østen brøt massedrap og spontane kriger ut i det antikke Romerriket.

Seriøse vitenskapelige studier viser at ungdom som spiller dataspill er tikkende drapsbomber. Skylden kan selvsagt ikke legges på ungdommen som blir manipulert, det er spillene som driver dem til disse ufyselige handlingene. Ofte kan den skadelige effekten av spill ligge latent i mange år, og ikke få utbrudd før i voksen alder. Hitler, for eksempel, så sin far spille kabal som ung gutt, og det var dette som drev ham til å starte andre verdenskrig.

Moderne dataspill kan derfor sees på som resultatet av en utvikling som har tatt tusener av år. På samme måte som opium er et raffinert dop, er dataspill en dødelig raffinering av begrepet spill, og like fullt et narkotikum. Studier viser faktisk at dataspill er flere tusen ganger mer avhengighetsskapende enn heroin. Hvis alkohol er djevelens munnvann, er spill djevelens tidsfordriv.

Spillutviklerne er fullstendig klar over hvilken ussel og forferdelig industri de er en del av, i likhet med de som bedriver menneskehandel og svart magi. Et forbud mot å selge voldelige spill til ungdom bør derfor kun være det første steget. Vi bør raskt følge opp med å opprette fangeleire hvor utviklere og gamere kan samles, slik at deres voldelige og asosiale oppførsel ikke får anledning til å skade eller forpeste resten av samfunnet.

Vi er jo ikke umenneskelige, så vi kan vurdere å la enkelte, rolige spillere få komme ut og jobbe eller gjøre samfunnstjeneste.  Da kan det kanskje være på sin plass med et slags symbol slike mennesker må tvinges til å bære, en stilisert joystick kanskje, slik at vanlige folk kan styre unna dem i tilfelle de plutselig får et spill-påført raserianfall.

Selvfølgelig er jo alle dere som leser dette mest sannsynlig gamere allerede, så alt håp er for lengst ute. Jeg er jo gamer selv, så jeg er fortapt jeg også. Når jeg tenker meg om kan ingenting jeg sier stoles på. Jeg er jo gal. Det er nok best at jeg går og låser meg selv inn i et skap. Spilldjevelen har tatt meg.

Jeg er en trussel for meg selv og andre.

Hvorfor simulere krig når det kan utøves på ekte?