Quake 4

Jeg har brukt skammelig mange timer i Quake 3. Online og offline. Det har et gameplay som passer meg godt; raskt og eksplosivt og man kan spille i fem minutter eller fem timer, og få like mye ut av det. Quake 1 og 2 var ikke like høyt oppe for min del, men begge spillene har jo vært gjennom tøff behandling, og gjorde jo absolutt sitt for utviklingen av sjangeren. Men det var nesten ti år siden. Nå kommer endelig fortsettelsen på krigen mellom menneskerasen og Stroggos. Quake 4 plukker altså opp tråden der Quake 2 slapp den, og vi har selvsagt testet!

Spillet starter umiddelbart etter en invasjonsstyrke fra jorden har landet på planeten Stroggos. Du er korporal Matthew Kane og tilhører Rhino Squad. Omtåket og forslått ligger du på bakken etter en litt for hard landing. Menneskekropper ligger rundt deg, sammen med søle, guffe og blod. Det er grusomt, samtidig som det ser helt makeløst ut. Motoren fra Doom 3 har vel alle stiftet bekjentskap med allerede, og den vet fortsatt hva den driver med. Teksturene er utrolig detaljerte, og lyssettingen er realistisk og imponerende. Det hele er lydsatt av troverdige lydeffekter, en offiser som skriker på intercom`en og et svakt orkester langt i bakgrunnen. Dette begynner akkurat som man skulle ønske seg.

Jeg kommer meg på beina og finner en annen soldat som også har overlevd landgangen. Han vet hvor jeg skal, og jeg går i retningen han peker og finner snart de jeg leter etter. Så er Quake 4 i gang for alvor. Åtte år er gått siden Quake 2 var ferdigspilt, og Makron var død, men i dette universet har tiden stått stille. Vi får bare vite at Makron er nyslaktet av en ensom soldat. Etter hvert som spillet og historien skrider fremover finner du relativt raskt ulike våpen. Flere gamle kjenninger er selvsagt på plass, som for eksempel Nailgun, sammen med en del tradisjonelle våpen som hagle og maskingevær.

Noen timer ut i spillet blir du plutselig fanget, og før du vet ordet av det, ligger du på et samlebånd uten mulighet til å røre deg. Lenger fremme kan du se noen kniver og sager som ikke lar seg stoppe av noe. De deler opp det som måtte komme rullende. Blant annet deg. Sagen tygger seg gjennom kjøtt og knokler i beina dine, og du får nye mekaniske ben. Du er blitt halvt menneske, halvt maskin. Før du kan sendes ut på slagmarken og sloss mot menneskerasen i din nye form, må du få en brikke skutt inn i hodet. Denne skal ta fra deg det siste du har igjen av bevissthet, og gjøre deg til en soldat i Strogg`enes biomekaniske hær.

Øyeblikket før denne brikken skal skytes inn i hodet ditt, kommer en marine-tropp deg til unnsetning, og hindrer total Stroggofiksajon. I stedet er det klart for at du kan innta slagmarken på menneskenes side. Og her skulle man kanskje tro at spillet for alvor blomstret opp og ble det actioneposet man hadde håpet, men dessverre er det ikke mye som skjer. Kane blir en smule sterkere, lærer Strogg`enes språk og de mekaniske beina gjør også at han kan løpe litt hurtigere. Men på tross av de dramatiske endringer på Kanes kropp, så rykker historien seg ikke en meter. I stedet sitter man og lurer på når den store overraskelsen kommer. Den kommer aldri, på tross av at Quake 4 hele tiden legger opp til det.

Quake 4 kan til forveksling minne om Doom 3. Ikke bare fordi begge spillene benytter seg av samme motor, men designet har flere likheter. Levelstrukturen er lik, og belager seg i stor grad på å gå til et gitt sted, utføre en handling, og gå tilbake til resten av troppen. Av og til får du også med deg to-tre soldater, men det ender ikke gameplayet i nevneverdig grad. I bunn og grunn handler det om å skyte. Det er som Doom 3 med lyset på. Om du hadde funnet lysbryteren i alle rommene på Mars, og alle fiendene hadde kommet løpende mot deg, så hadde du fått Quake 4. Med det sagt - hva er Doom 3 uten skvettingen? Riktig, det er kjedelig.

Fiendene skyter selvsagt tilbake - i alle fall de som er utstyrt med våpen. Jeg ville dog vurdert å bytte ammunisjons-leverandør hadde jeg vært en Strogg. De har nemlig kjøpt katta i sekken. De er blitt rundlurt. Kulene går så innmari sakte. Det er aldri noe problem å streife unna alt av innkommende kuler, selv ikke når tre-fire fiender står og fyrer i din retning til de er hvite på knokene. Dette må være ammunisjon utviklet for gartnere som vil komme alle brunsneglene til livs. Da rekker de sikkert frem før sneglene får dodget unna. Så vidt.

Ved flere anledninger får du mulighet til å sette deg bak rattet på ulike kjøretøy. Disse kjennes dog ikke særlig bra ut. Manøvreringen er omtrent som Free Cam i CS eller Unreal. Det føles ikke som å kjøre noe som helst.

Quake 4 har utseende med seg, men det er også alt. Ikke et vondt ord om blondiner, men jeg er litt fristet til å si at Q4 er som en heit blondine. Utrolig pen å se på, men man vet jo at det ikke er noe særlig under panseret, for å si det sånn. Det sier i alle fall myten. Samme tenker jeg om Quake 4. Gameplayet var hot for ti år siden. Vi så det i det originale Doom og Quake, og baserer seg i hovedsak på å gå fra A til B, finne en nøkkel, og fortsette til C. Tilslutt skal du gjerne også tilbake til A, for å få litt god backtracking. Og det er bare ikke gøy. Det er kanskje ikke så rettferdig, men man kommer likevel ikke utenom Half-life 2-sammenligningen. Og Mr. Kane rekker ikke Kong Freeman til knærne engang.

Til sist kommer jo multiplayer-delen. Også den er litt skuffende. Som jeg sa innledningsvis, så har jeg brukt helseskadelig mange timer i Q3, og flerspillerdelen i Q4 er rett og slett bare en finpuss av dette seks år gamle spillet. Våpnene er i grove trekk de samme, noen av banene er de samme og stemme-samplene er de samme. Grafikken er oppjustert, men det har kanskje minst å si i online-play. Jeg har brukt noen timer online i Q4, men først om noen måneder er det rettferdig å si noe skikkelig om denne delen. Foreløpig er det skuffende at det ikke er gjort mer siden treeren.

Alt i alt en stor skuffelse. Joda, det er dugelig med action, og det er pakket inn i meget lekkert papir, men utover det så er det lite å more seg med i Quake 4. Dette er og blir ett middelmådig utspill i en serie hvor vi er vandt til gnistrende kvalitet. Om du ikke har sett grafikkmotoren i arbeid, så er det på tide, men utover det, så er det ingen grunn til å kjøpe Quake 4. Gameplayet er rett og slett utdatert. For lengst.