Pro Evolution Soccer 4

Med Pro Evolution Soccer 4 entrer Konami banen til stormende jubel fra sin trofaste tilhengerskare. Til gjengjeld har utviklerne KCET absolutt gitt fansen noe å glede seg over de siste årene. Spiller- og laglisensen er forbedret, så da skal vel spillet være nært perfekt?

Det som slår meg i første vennskapskamp, er at PES4 er svært likt treeren. Spillbarheten er naturligvis bedre og mer finpusset, men KCET har ikke kommet så langt det siste året. Mange vil si at det er vanskelig å forbedre noe som er så bra, og det er mye riktig i en slik tankegang. Det er forståelig at utviklerne ikke prøver å revolusjonere spillserien, og dermed risikere å havne i det uføret deres konkurrenter i EA Sports har vært i. Likevel kunne jeg ønske meg flere nye animasjoner, mer fartsfylte løpsdueller og mer trykk i skuddene.

Skuddsystemet er en av få svakheter i PES-serien ettersom ballen går tilsynelatende urealistisk sakte. Det er også for lett å treffe motspillere med skudd i trengte posisjoner. I virkeligheten pleier fotballproffene å finne de nødvendige lukene for å klemme ballen mot mål. På de høyere vanskelighetsgradene er det nokså vanskelig å bruke spillernes løpsfart rundt motstanderne. Alle vet at Thierry Henry ville ha toget fra Sinisa Mihajlovic på oppløpssiden, men den rutinerte jugoslaven får urettferdig hjelp i PES4. Ingen i verden kan ta igjen det lynraske supertalentet Obafemi Martins når han smetter forbi sisteforsvarerne, men i dette spillet blir han på uforklarlig vis hentet inn igjen rett som det er. Gutten har rettmessig karakteren 99 i både fart og akselerasjon. KCET opererer med skjulte attributter, noe som i og for seg er en skam.

Dømmingen er også et ampert smerteskrik i årets utgave. I PES3 var dommerne ikke tunge å be da det gjaldt utdeling av kort, men i år er situasjonen stikk motsatt. Altfor sjelden trekker kamplederne fargene ut av brystlomma, og selv de groveste forseelser får gå upåaktet hen. "Professional fouls" er noe av det mest frustrerende, men dog ditto rutinerte, man kan oppleve i fotball. Det er betegnelsen på en bevisst takling, eller handling, som er svært ødeleggende for spillets gang. Slike forseelser fører i virkeligheten nært uten unntak til enten gult eller rødt kort. I PES4 fører det ikke til tilsnakk en gang. Man får lyst til å kaste kontrolleren i bakken når spillet man bygger opp brytes ned på denne måten.

Laglisensen har endelig fått seg en solid overhaling. De italienske, spanske og nederlandske toppseriene stiller med autentiske lagnavn. Til og med draktene er svært like originalene. I bl.a. England, Tyskland, Frankrike, Portugal må vi nøye oss med fantasifulle navn på lagene. Nesten alle spillerne har det til tross sine faktiske navn. Det er et stort pluss at PES-serien stadig nærmer seg full tilfredsstillelse hva lisenser angår, og det blir spennende å se hva Konami kan stelle i stand til neste år.

Det eneste minuset i spillbarheten er at skuddfinten er endret til et mindre stilig krumspring. Tidligere kunne man, ved hjelp av den, elegant dra av keeperen. Nå må heller andre kroppsfinter sørge for keeperens fortvilelse. Ballkontrollen og bevegelsesmønsteret mangler sidestykke i konkurransen mot andre fotballspill. Det er alltid like engasjerende å gli gjennom midtbaneleddet med ømfintlige ballberøringer og grasiøse kliv. Alvaro Recoba bruker hurtigheten rundt på kanten og finner Adriano med en hard, lav ball. Brasilianeren endevender en utrusende keeper, og avslutter med letthet i det åpne målet. Presis og fotballtro kontroll muliggjør utallige drømmeskåringer.

Pro Evolution Soccer 4 er fortsatt det beste fotballspillet på markedet, men det er for mange minussider ved årets versjon. Derfor er jeg nødt til å gi spillet en sterk åtter - mot den svake åtteren jeg ga FIFA 2005. Konami må presentere flere forbedringer i spillbarheten for å fortjene sin vante nier. Eiere av PES3 bør vurdere nøye om de virkelig trenger nummer fire i serien. Jeg vil ikke si at FIFA 2005 er et fullgodt alternativ til PES4, men det er to spill som komplimenterer hverandre. I år er det vel verdt å ha begge storhetene i samlingen. Det blir spennende å se hva året 2005 kan by på.