Play Dirty

Parker er en kul jævel. Mørk, superkynisk, ond, dødelig, smart, voldelig og hensynsløs, men han kan også være omsorgsfull, ansvarsfull, sjenerøs og morsom. Når Parker som karakter blir riktig portrettert, og yter rettferdighet til bokversjonen som Donald E. Westlake (som skrev bøkene under navnet "Richard Stark") en gang utformet så elegant, er han fantastisk. Det beviste ikke minst Mel Gibson da han portretterte Parker perfekt i Brian Helgelands fantastiske Payback. Det er slik Parker skal oppføre seg, handle, tenke og resonnere. Hans kyniske prosa, skarpe tunge og ofte skandaløst rolige fremtoning blandes med en forkjærlighet for vold. Voldsom, hardtslående, nonchalant vold - i overflod. At Helgeland/Gibson-selskapet ikke har laget mer enn én Parker-film, er trist i seg selv. Det er så mye bra der, i bøkene, og de kunne utvilsomt ha bygget videre på den noir-dystre kampen mot The Outfit og annet avskum som Parker drev med der.

Det er lite eller ingen kjemi mellom skuespillerne, og Wahlberg er alltid helt feil i rollen som Parker.

Play Dirty er ikke basert på en spesifikk Parker-bok, men blander og matcher velvalgte deler fra fire av dem, ifølge manusforfatter og regissør Shane Black. Black gjorde seg bemerket som manusforfatteren bak Lethal Weapon, Last Scout, The Predator og senere Kiss Kiss Bang Bang og The Nice Guys, og ville nok være den rette mannen til å yte Parker rettferdighet, i hvert fall på papiret. Den opprinnelige tanken var at Play Dirty skulle ha en hurtigsnakkende Robert Downey Jr. i hovedrollen, og at manuset skulle gjøres mørkere og mer kynisk for en kinolansering, men slik ble det ikke. I stedet fant Shanes versjon av Parker et hjem hos Amazon Prime, og deres pågående flerfilmavtale med Mark Wahlberg bidro til å plassere Boogie Nights/Max Payne-skuespilleren i hovedrollen, noe som aldri burde ha skjedd.

Den patenterte superkynismen fra bøkene er i Amazons versjon for det meste erstattet av dårlige flabbevitser.

Dette er fordi Mark mangler all karismaen på skjermen, og alltid har gjort det. Som i Max Payne, Me Time, Spenser Confidential, The Union, Father Stu eller Family Plan spiller Wahlberg bare én rolle, seg selv, og gjør det uten et snev av karisma eller tilstedeværelse, noe som ofte får de mye omtalte storfilmene hans til å virke flate, livløse og blottet for stjernekraft og sjarm. Så også her. Wahlbergs tolkning av Parker er den samme som i alle hans andre uinspirerte roller, og karakterens kyniske væremåte og stille, men tøffe personlighet har gått tapt.

Historien er også en helt ordinær kupphistorie. Skurkene lurer hverandre etter et stort bankran, men kommer (heldigvis) sammen og blir til slutt enige om ikke å drepe hverandre for svik og illojalitet, men bestemmer seg i stedet for å hjelpe hverandre med å gjennomføre et siste stort kupp sammen. Vi så det i Red Notice. Vi så det i Kevin Harts Lift og i 8700 andre filmer - og vi ser det nå i Play Dirty, som er nok en i rekken av flate, dumme, uoriginale, sjelløse direktesendte premierer som ingen trenger å kaste bort tid på. Shane har riktignok krydret manuset med sin patenterte, tempofylte dialog og masse svart humor, men siden særlig Wahlberg ikke kan levere den, faller de fleste scenene flatt. Det hadde hjulpet om actionscenene hadde fungert, men det gjør de egentlig ikke heller, ettersom mange av dem er AI/GC-assisterte og halvveis ser mer ut som mellomsekvenser fra Uncharted 3 enn noe annet. Det finnes helt klart verre effekter å finne i filmverdenen, men det endrer ikke det faktum at actionkavalkaden i Play Dirty ser ut som om den er på liksom, hele veien gjennom.

Parker, som karakter, fortjener mye bedre enn dette, og det er få ganger at mer potensial og talent har blitt kastet bort enn akkurat her. Hvis vi ser bort fra selveste Mister No-Charisma i hovedrollen her, som jeg sjelden har syntes fungerer som "leading man", så er selvsagt Shane Black på mange måter briljant, i likhet med komponist Alan Silvestri, filmfotograf Philippe Rousselot og produksjonsdesigner Owen Paterson. Her er det mye talent, men det spiller ingen rolle når sluttresultatet er det samme stygge, TV-duftende rotet som så mange andre av disse intetsigende streamingfilmene.