Passenger

Passenger er tittelen på enda en av årets mange lovende skrekkfilmer – jøss, vi blir virkelig bortskjemt i år. Jeg så traileren på kino og likte at de valgte å vise et klipp fra filmen i stedet for en montasje av handlingen; det var effektivt og skapte en viss forventning.

Så, hva handler « Passenger om?
Etter å ha vært vitne til en bilulykke oppdager et ungt par at de ikke forlot ulykkesstedet alene. En demonisk tilstedeværelse, kjent som « Passenger, vil ikke gi seg før den har tatt dem, og forvandler dermed deres campingbileventyr til et mareritt.

La oss begynne med regissøren. Nordmannen André Øvredal slo gjennom i 2010 med «Trollhunter», en film jeg husker at jeg likte veldig godt. Det førte til at Hollywood tok imot ham med åpne armer. Siden den gang har han gitt oss «The Autopsy of Jane Doe», som er virkelig god og fortjener å bli sett på nytt snart. I 2019 kom «Scary Stories to Tell in the Dark», produsert og delvis skrevet av Guillermo del Toro – den var også underholdende. Så har vi «The Last Voyage of the Demeter», som fremdeles er litt av et ømt punkt. Dette er en film jeg hadde gledet meg til i flere år. Opprinnelig skulle den regisseres av Neil Marshall, som står bak en av verdens absolutt mest dristige skrekkfilmer, nemlig *The Descent*. Til slutt falt oppgaven på Øvredal, og selv om jeg ikke kan si så mye om selve regien, var manuset ganske klønete og filmen ganske middelmådig. Men nok om det.

La oss gå videre til rollebesetningen. Det mest kjente navnet på listen er Melissa Leo, som har en virkelig solid merittliste med filmer som «Snowden», «Prisoners» og «Oblivion». I hovedrollene ser vi Jacob Scipio, som blant annet har medvirket i de to siste «Bad Boys»-filmene, og Lou Llobell fra «Foundation». Begge er relativt ukjente ansikter, selv om Scipio har medvirket i ganske mange filmer. De gjør en god jobb, og det er kjemi mellom dem. Jeg liker det når mindre kjente navn brukes i skrekkfilmer. Det gir en ekstra dimensjon til den krypende uroen.

Passenger Filmen er stilig og ganske effektiv. Åpningen setter tonen veldig bra, og det er tydelig at Øvredal har sans for sjangeren. Strukturen fungerer godt, og det er rikelig med spenning og underholdning. Vi snakker om en film som varer i litt over nitti minutter, noe jeg i de aller fleste tilfeller mener er den perfekte lengden for en skrekkfilm. Det gjør det lettere å holde tempoet oppe og kutter ut noe av det unødvendige fyllstoffet. Det er et par ganske effektive «jump scares» (jeg vet, det er jo jeg som alltid klager på dem), og det er en uhyggelig atmosfære i « Passenger når den først kommer i gang.

Men jeg syntes dessverre aldri at den var spesielt urovekkende. Jeg skulle gjerne sett at den hadde gått enda lenger. Og, som så ofte er tilfellet, forsvinner noe av uroen så snart man ser trusselen. « Passenger – altså karakteren – ser kanskje litt urovekkende ut, men det er ingenting som skremmer deg eller bryter ny mark. Dette er ikke en av årets beste skrekkfilmer, men heller ikke en av de verste. Håndverket er kompetent, og det samme gjelder skuespillet. Det er en følelse av spenning og litt snikende uro, selv om jeg hadde håpet på litt mer. Men Øvredal er en regissør jeg definitivt vil følge med på. Hvis du har lyst til å bli avskrekket fra å dra på bobilferie, eller bare vil ha en hyggelig liten skrekkfilm å kose deg med på sofaen, er « Passenger definitivt verdt å se.