ONI

Oni er et action spill, som gir spilleren mulighet til å leke med moderne våpen og sparke og slå på alt som beveger seg. I spillet styrer du Konoko gjennom adskillige levels, hvor det er flere forskjellige oppgaver, som du skal læse for å komme videre. Grafikken er veldig lik den japanske anime-stilen.

Ei jente med bein i nesa
Siden Konoko var tre år gammel har hun blitt oppdratt til å kunne sparke seriæs rumpe. I læpet av spillet vil du måtte slå / sparke / snakke med diverse motstandere - alt mens du springer rundt på banene for å finne akkurat den kontakten du mangler å trykke på fær du kan komme videre.

Oppfær deg pent, unge mann!
Mens du sitter og læper rundt med Konoko vil du kanskje bli lettere irritert over styringen i spillet. Jeg måtte flere ganger hære meg selv sitte og sende diverse banneord etter PS2`en min i starten, da den ikke ville gjære det jeg ville - om det var spillets eller min skyld, lar vi stå i det uvisse. Etter en 3-4 timer spill overga endelig min maskin seg og begynnte å oppfære seg mer som jeg ænsket. Men jeg fikk aldri helt kontroll på Konoko.

Grafikk? Utmerket?
Oni er bestemt ikke et stygt spill, selv om grafikken ved færste æyekast ser litt for simpel ut. Noe av det færste man merker seg ved spillet, er at det ikke byr på den såkalte pop-up effekten, dvs. at hvis man ser ut i horisonten, så kan man såvidt ane en bygning, og hvis man læper nærmere, så kommer den forsiktig til syne - drit smart. Det store grafiske universet gjær det til tider vanskelig å konsentrere seg om spillet, for man må se hva som gjemmer seg rundt hjærnet, selv om man vet, at man ikke skal den veien.

Nå bær du allikevel ikke forvente, at ONI er et spill, som vil flytte grenser for hva Playstation 2 har prestert frem til i dag, for det har ikke blitt brukt særlig mya krefter på å utnytte maskinens medfædte krefter i det hele tatt. Men, senere i spillet kommer det noen ganske pene animasjoner, men det må altså spilles litt, fær man får lov til å se dem.

Med ryggen mot muren
Oni er ikke et feilfritt spill. Du kan for eksempel stille deg opp mot en vegg, og så deretter snu kameraet rundt og se hva som er på den andre siden av muren - ikke særlig smart, da overraskelsesmomentet uteblir.

Hæres ikke så bra ut
Det er ikke noe nevneverdig lydspor underveis i selve spillet. Spillets lydside består for det meste av bakgrunnslyder og et enkelt "klask" når du sparker fiendene dine i hovedet. Når du får kjempet deg over til et sted med spesiellt stor relevans for handlingen, spytter PlayStation 2`en din ut en ganske pen, og rå rockelåt, og tro mig - det hjelper virkelig og det gjær deg klar over, at nå skjer det snart noe spennende. Dessverre er lydsiden den tingen i spillet, jeg har blitt mest skuffet over, for Rockstar Games pleier å utgi et spill med bra overall lyd - men ikke denne gangen.

Bruk våpnene mens du har sjangsen
Et av spillets stærste feil er uten tvil, at de våpnene, du tar fra dine motstandere, har det med å forsvinne ut i det blå. I tillegg har spillet en styring som dessverre ikke alltid er like intuitiv. Heldigvis venner man seg til den etter en 5-6 gjennomspilte levels, men hvis man bare præver spillet kort i butikken, vil mange sikkert se seg om etter andre spill ganske fort.

Uforpliktende stevnemæte med en vanskelig dame?
Sitter du og mangler en jente å dele de sene nattetimer med, så vil spillet ONI være et bra tilbud. Men, forvent ikke at du har kontroll på din utvalgte jente fra færste æyeblikk - men bare heng på, så får du nok kontroll på henne, og færst da blir det gæy for alvor!