One Military Camp

Abylight har gjort seg fortjent til sin plass som en målestokk i managementsimulator-, "tycoon"- og bybyggersjangeren gjennom hardt arbeid, svette, blod og tårer. Dette skyldes i stor grad den elegante utformingen av en romersk villa som kan vokse til et nytt imperium, som i Citadelum, men også den ambisiøse og kaotisk underholdende militærleirbyggeren One Military Camp. Tittelen markerte et sprang fremover i studioets egen utvikling og som utgiver, og plasserte oss i rollen som leder for en liten militærleir der vi skulle rekruttere, trene og holde en ny gruppe kadetter friske og motiverte, forvandle dem til elitesoldater og gjenerobre hele territoriet som ble dominert av den grusomme diktatoren Dragan.

One Military Camp ble utgitt i 2023 på PC, etterfulgt av versjoner til PlayStation og Xbox, og nå er turen kommet til den nyeste versjonen på Nintendo Switch. Siden den første OMC-en har vi prøvd spillet ved flere anledninger, men vi har ikke brukt nok tid på det til å gi det en vurdering og en grundig anmeldelse før nå. Så i dag tar vi på oss hattene med fire hjørner, kjemmer de buskete bartene våre og øver på kommandostemmer for å bli med sersjanten i å heve den siste bastionen av frihet (og kaos) i disse landene. Hør etter!

OMC er som sagt en militær leirbygger som raskt utvikler seg til en leirsjef, og som til slutt gjør deg til en militærstrateg i kampanjen for å gjenerobre landet fra Dragans styrker. Ikke få panikk, for kampoppdragene er basert på en suksessrate som bestemmes av forberedelsene og spesialiseringen til de utplasserte troppene dine, så du trenger ikke bekymre deg for tap eller å overbringe triste nyheter til familiene ... i hvert fall ikke til å begynne med. Den virkelige utfordringen blir å holde soldatene aktive, fornøyde, velutstyrte og mette gjennom hele den militære kampanjen.

Det viktigste for å lykkes er å alltid opprettholde en balanse mellom forsyningene som kommer inn i leiren, de som forbrukes, og aktivitetene som utføres av de menige soldatene. Du kan sende dem på grunnopplæring, og når de har tilegnet seg visse ferdigheter, kan du forfremme dem til spesialsoldater med stadig mer spesifikke roller. De første oppdragene krever knapt nok at du sender ut et par soldater med litt erfaring innen våpen og kommunikasjon, men snart vil du oppdage at du trenger spioner, piloter, stridsvognførere og alle slags dyktige krigere. Dessuten trenger de en god natts søvn, så du må sørge for at de bor i rolige omgivelser, langt unna støyen fra treningssalene og helikopterlandingsplassene. Du må også bygge servicebygg som sykestuer, kantiner og forskningssentre, samt lagerbygninger for spesifikke forsyninger som mat, medisiner og ammunisjon. Alle må ha adkomstveier, belysning og strøm for å fungere. Føler du deg overveldet? Det er krig der ute. Kom deg ut av det!

Og hvem skal betale for alt dette? Vel, i tillegg til å lykkes med oppdragene, må du også forsørge deg selv ved å samle inn penger til saken i de frigjorte byene, i tillegg til å rekruttere nye soldater... Føler du deg litt overveldet? Det burde du kanskje være, men sannheten er at alle disse alternativene låses opp gradvis langs en kurve som studioet har nøye kalibrert og raffinert takket være tilbakemeldinger fra fellesskapet, som de har utviklet innholdet sammen med helt frem til fullversjonen. One Military Camp er et av disse spillene med et konsept som er veldig enkelt å forstå, men et optimeringstempo som det vil ta deg lang tid å mestre.

For i et system med så mange ukjente variabler (som desertører, sykdommer, forstuede ankler eller fiendeangrep) er det ganske komplisert å få alle til å gjøre det de skal. Og enda mer komplisert blir det hvis du vil at de skal gjøre det frivillig. Et godt råd: Spar ikke på underholdningen, og hold alltid prisene lave. En fornøyd soldat eller arbeider er mer verdt enn fem nye rekrutter...

Du bør heller ikke bli for skremt, for One Military Camp skjuler også sitt tilsynelatende militære alvor bak et forheng av tegneseriefigurer, med noen virkelig... særegne dialoger. Jeg synes musikken er en skikkelig hit, med en "jingle" som ligger midt mellom kjenningsmelodien fra filmen "Den store flukten" og et av de amerikanske high school-marsjkorpsene. Den har alltid en behagelig rytme som får timene til å fly av gårde nesten uten at man merker det foran skjermen.

Selv om ... det ikke bare er ulastelige uniformer og skinnende støvler. One Military Camp har kommet til Nintendo Switch 2, ja, men jeg synes porten har kommet litt til kort når det gjelder å oppnå full integrasjon med plattformen. På et teknisk og ytelsesmessig nivå har jeg lite å klage på: spillet kjører problemfritt, og jeg har bare lagt merke til litt treghet når det utfører autolagring eller når jeg velger en bestemt rekrutt, når det er dusinvis av individer på skjermen som opererer autonomt. Men jeg har til tider opplevd det som frustrerende å ikke kunne velge kommandoer eller elementer i de ulike undermenyene for personer og bygninger på en komfortabel måte, og det er fordi det er nøyaktig det samme grensesnittet som du ser på en stor skjerm på en PC eller en hjemmekonsoll. I Dock er det ingen problemer, men hvis du vil få mest mulig ut av Switch 2s håndholdte modus, må du holde et godt øye med ting.

Jeg synes også at forskningstreet (som låser opp nye bygninger og dermed nye troppespesialiseringer) burde være litt mer intuitivt, og hvis du er litt klønete, som meg, til å holde alle platene i gang i management-simuleringer, kan du bli frustrert over å ikke få det til første gang. Likevel har jeg funnet meg selv klistret til skjermen med One Military Camp, akkurat som jeg gjorde med Citadelum. Den endeløse syklusen av ting å gjøre gjør det til utmerket underholdning, og selv om jeg gjerne skulle sett større menyer i den håndholdte versjonen, gir jeg meg ikke før jeg har ført guttene mine til seier.