Normal

Det er umulig her ikke å trekke paralleller til Nobody-filmene, som var de første som forsøkte å etablere Bob Odenkirk som en ny actionhelt, og det er kanskje ikke så rart, siden Derek Kolstad var med på å skrive manus til begge. Og jeg, som elsker Odenkirk, er mer enn glad for å se ham løpe rundt med en hagle og bli jaget av japanske gangstere og gale småbypatrioter.

Handlingen er så enkel som den høres ut: Den dreier seg om en småbysheriff som avdekker mørke mysterier etter et lokalt bankran.

Odenkirks sheriff har ikke tid til å spise mange smultringer.

Igjen er det Kolstad som har skrevet manus: Kolstad har skrevet manuset, denne gangen sammen med regissøren. En rask oppsummering: Jeg så Nobody på nytt for et drøyt år siden, og synes den var bedre andre gang. Det er virkelig, virkelig underholdende, voldelig og morsom action, der den fantastiske Christopher Lloyd ("Doc" fra Tilbake til fremtiden) får banke noen i ræva. Oppfølgeren var litt morsom, men ikke så mye annet, på grensen til en flopp.

Det som fikk meg til å legge merke til Normal var ikke bare Odenkirks medvirkning, men at jeg alltid har hatt en svakhet for regissør Ben Wheatley. Karrieren hans har mildt sagt vært ujevn, men jeg gleder meg alltid til å se hva han jobber med. Jeg så debuten hans, Kill List, under et skrekkmaraton i 2011, og den holder fortsatt utrolig godt. Hvis du ikke har sett hans tragiske, morsomme og mørke Sightseers, anbefaler jeg den også på det varmeste. Men... det finnes også mer tvilsomme titler, som Free Fire, som var stilig, men intetsigende, og In The Earth, som var en merkelig og intetsigende koronavirus-skrekkfilm, og jeg må innrømme at jeg ble både opprømt og engstelig da jeg så at han skulle regissere Meg 2: The Trench. Jeg elsker haifilmer og syntes den første var en tåpelig, underholdende feelgood-film, og selv om Meg 2 har sine underholdende øyeblikk, er den i bunn og grunn ganske meningsløs og mangler noe av Wheatleys karakteristiske stil.

Men nok om det, tilbake til Normal. Den utspiller seg i en liten by med samme navn. Den fungerende sheriffen, spilt av Odenkirk, blir kastet inn i et virvar av hendelser når et mislykket ran knuser den fredelige tilværelsen og småbyens kollektive hemmelighet står i fare for å bli avslørt. Det er et enkelt, men underholdende plot, og skuespillerne gjør en god jobb. Det er flott å se Lena Headey, Brendan Fletcher, Henry Winkler og flere andre på rollelisten, så her er det små perler.

Kreativ handling av Ben Wheatley.

Det er underholdende og til tider veldig voldsomt. Det er små, uventede og morsomme vendinger i actionsekvensene som er veldig Wheatley, og i disse øyeblikkene beviser han hvorfor jeg alltid holder et øye med filmene hans. Det er en genuin kjærlighet til filmskapingen som skinner igjennom her, men det er ikke akkurat gripende eller spesielt nervepirrende. Det er kanskje litt for enkelt, og jeg skulle gjerne ha sett et litt mer utviklet manus (jeg vet, jeg vet, det er en voldelig actionfilm, men la en fyr drømme). Som vanlig er det ting som skurrer og trekker ned karakteren, men det er likevel nok til å holde interessen ved like, og underholdningsmåleren går i taket gang på gang. Dessuten er Odenkirk alltid verdt å se på.

Dessuten er Normal i all sin enkelhet en stilig film. Den byr på noen virkelig kreative og morsomme actionscener, og selv om den neppe kan måle seg med Die Hard eller Nobody, er det til syvende og sist snakk om nitti minutter med underholdende eskapisme, og i tider som disse trenger man ikke å be om stort mer.