NBA Live 2004

Vanskelighetsgraden! Denne lille, men dog så endeløst viktige effekten som har gjort at et par uker med nytt EA Sports spill var nok til å bli mett på tittelen, har irritert mang en gamer opp gjennom åra. I stadig økene grad har EA Sports nå selv innsett at serier som NBA Live, FIFA og NHL har manglet så altfor mye av denne effekten. En av de beste tingene i verden er å nå et mål man har satt seg, men en av de verste tingene i verden er å ikke ha flere mål å oppnå. Så det var med blandede følelser jeg satte meg ned med NBA Live 2004. Men heldigvis! Her har man virkelig funnet problemets kjerne, og gjort det eneste riktige. Rettet det opp etter alle kunstens regler! Resultatet er et realt slag i ansiktet for alle som trodde som meg, at dette bare var enda en episode plankekjøring fra EA Sports.

Problemet med spill som foregår innenfor veldig faste rammer, er at de ofte blir for like sine forgjengere. Men dersom man greier å balansere mellom å forbedre og å fornye, er det ingenting som hindrer et bedre og totalt fornyet spill år for år. Så altfor ofte har denne balansegangen gått skeis. Man forbedret spillet, og fornyet feilene. NBA Live 2004 derimot, bærer tydelig preg av et ønske om nettopp å forbedre alle aspekter som inneholder feil, og å fornye spillet som en helhet. Med helt nye, revolusjonerende kontroller og game modes er spillet knapt gjenkjennbart. Med noe EA har døpt "Freestyle Control" styrer du hver enkelt av spillerne på en mer unik og fri måte. Med den høyre analog stikka kontrollerer du finter og bevegelser som du selv ønsker. Dette er man nødt til å lære seg dersom man skal ha en sjanse mot årets motstanderversjoner. Nå holder det nemlig ikke lenger å sette på letteste vanskelighetsgrad for å kunne glemme all motstand like lett som lekser i sommerferien. Selv letteste mulighet byr på reelle utfordringer som kan gi selv den ivrigste fanen problemer. Man blir faktisk nødt til å legge seg bakpå og bygge opp fra bunn av for å vinne kamper. En av hovedingrediensene i spillet er nettopp at dersom man ikke har et kompakt forsvar, kan man ikke vinne kamper. Man har latt forsvar få en like sentral rolle i spillet som angrep, og dette er noe nytt. Det har alltid vært morsomt å angripe, men det er slett ikke verst når en verdig fiende angriper deg heller.

Du har kanskje hørt utrykket dynasti i forbindelse med basket, og da spesielt i forbindelse med gode lag? Her kommer muligheten til å bygge sitt eget. Du får muligheten til å skape et dynasti fra bunnen av. Trene opp lovende collegespillere til ekte idrettstjerner, forbedre dem individuelt og som lag, og ende med et lag som gir søvnløse netter i motstandernes leirer. For å oppnå alt dette må du vinne kamper, fordi dette skaffer deg såkalte dynastipoeng. Når du har nok av disse kan de brukes til å utvikle lagets spillere. Du må selv finne ut hvilke punkter som er dine svakeste, og forbedre disse. Et annet underholdene alternativ er 1 on 1 moden. Her plukker du ut hvilke to spillere i NBA du vil, og lar disse to møte hverandre i en kamp som utelukkende handler om ære. Det fins ikke publikum, det fins ikke premier. Det er bare deg og han.

Grafikken er nok et vellykket eksempel på fornyelse. Alle tenkelige og utenkelige detaljer fra en basketarena er tilstede, og mer levende enn noen gang før. Alt fra de små fotografer som krøker seg sammen rett ved siden av banen for å få mest mulig dramatiske bilder, til ventileringshullene i spillernes drakter er med på å sette tingene i sitt rette perspektiv. Alle stadioner er nydelig gjenfødt i spillet, ned til minste detalj, og gir et innblikk i hvor mektig dette virkelig er. Lyden under en kamp er en blanding av to ting. Man hører hele tiden kommentatorenes stemmer, men delvis er lyden også hørt gjennom spillerens ører. Han fanger opp hver minste kommentar fra sine medspillere, mens publikums enorme desibel bare virker som fjern bakgrunnsmusikk. Dette er nøyaktig slik virkelighetens verden også er. Dersom man ikke klarer å luke ut publikum fra andre lyder under en kamp, er det ikke mulig å holde fokus for en spiller. I pausene og mellom hver kamp spilles musikk av kjente navn som Sean Paul, Outkast, The Black Eyed Peas og Dilated Peoples.

NBA Live 2004 kan vise til imponerende dimensjoner av realisme, og gjør større inntrykk enn noe annet spill innen samme genre. Spillet har klart å bryte ut av det litt kjedelige mønsteret som har dannet seg blant de tidligere versjonene, og danner en ny epoke når det gjelder frihetsfølelsen i sportsspill. Man føler seg ikke lenger bundet og begrenset av spillets rammer, men bestemmer selv hvordan ting skal organiseres og bygges opp. Slik går det når man tar seg tid til å la bitene falle på rett plass!