Mountainhead

Hva ville skjedd hvis Elon Musk, Mark Zuckerberg, Larry Page og Tim Cook samlet seg i en hytte til 20 millioner dollar høyt oppe på et snødekt fjell for en rolig og avslappende guttehelg langt fra hverdagens stress og teknologibransjens utfordringer? Noen smarte ting ville naturligvis bli sagt, noen geniale ideer ville kanskje bli klekket ut, men det er en betydelig del av meg som ikke tror at Musk, Page og Cook ikke ville forsøke å myrde Facebook -grunnleggeren ved å låse ham inne i en badstue og helle bensin gjennom dørsprekken.

Jason Schwartzman gjør en strålende prestasjon som den eksentriske app-milliardæren Soup.

Men det er akkurat det som skjer i Succession -skaperen Jesse Armstrongs snakkesalige komedie om fire teknologimoguler som finner sammen igjen etter flere års adskillelse, og samles på et luksuriøst gods en helg for å nyte godt selskap og god mat. Dagen før avreise lanserer imidlertid den rikeste av de fire en ny KI-basert algoritme som muliggjør verdens mest avanserte deep fakes, noe som i praksis setter hele verden i brann. Falske nyheter om bombeattentater, terrorangrep, bykupp og politiske mord sprer seg som ild i tørt gress mens de fire mennene slår seg ned foran peisen for å drikke varm sjokolade, og midt oppe i alt dette prøver alle nå å navigere i den shitstormen som barndomsvennen har utløst, med panikk vekslende med proaktivitet, som fører til desperasjon, som igjen fører til fullstendig galskap.

Succession er bra. For min del holdt det imidlertid med to sesonger, da jeg rett og slett gikk lei av det kriminelt monotone plottet, der en bitter milliardærfar forsøker å finne en vei fremover i en tøff forretningsverden, mens barna hans alle tror de er uunnværlige for familiebedriften og dermed stadig overvurderer sin egen betydning, hvorpå den mutte, bitre faren skyter ned både drømmene deres og forsøkene på fiendtlige overtakelser - gang på gang. Dessverre går Mountainhead i samme felle, selv om den tematisk skiller seg fra Succession. Her handler det mer om fire menn som har nok geopolitisk og globalistisk makt til å brenne ned verden, og som er arrogante nok til å gjøre det. Det er en skarp satire over dagens tech-klima, der en håndfull gamle menn (deriblant Page, Cook, Musk og Zuckerberg) kontrollerer store deler av verden med sine tjenester og apper, og der Armstrong knapt holder igjen når ting kommer ut av kontroll.

Carell er fornuftens stemme i gruppen, den erfarne investeringseksperten som vet alt, har sett alt og vært gjennom alt.

Jeg er veldig glad i hvordan Armstrong skriver dialog. Hans evne til å få fartsfylt verbal diaré til å føles naturlig og fremfor alt dynamisk, minner om Aaron Sorkin, og akkurat som i The Newsroom eller The Social Network er det morsomt å se hvordan en liten, sammensveiset gruppe slagferdige, dyktige karakterskuespillere bruker dialogen som boksehansker i verbal sparring i løpet av de to timene filmen varer. Mountainhead blir imidlertid litt langtrukken. Akkurat som i Succession har Armstrong problemer med å "killing his darlings", og to timer hadde kanskje vært bedre som 90 minutter i stedet. Når det er sagt, er dette en finurlig, skrudd satire med vellykket dialog og godt skuespill som jeg mer enn gjerne anbefaler.