MilitAnt

In Xibalba Studios' 2,5D side-scrollende plattformskytespill, kontrollerer man en maursoldat som kjemper mot andre insektnasjoners hærer. Historien høres simpel ut, og det er den også. Er du på utkikk etter en dyp og minnerik fortelling vil definitivt ikke denne krigshistorien innfri kravene dine. Greit nok, før hvert oppdrag dukker det opp et bilde med noen få linjer med tekst, men det koker alltid ned til "Maur sint - drepe alt han ser".

Å gjennomføre disse morderiske planene er en ganske krevende utfordring, men et vidt spekter av våpen gjør det hele litt lettere. Du starter med to par vanlige pistoler, men tjener rask inn edelstener ved å finne hemmeligheter og klare utfordringer. Disse kan du så bruke til å kjøpe nye våpen. Hagler, maskingevær, varmesøkende raketter, granatkastere, mitraljøser og elektrisitetsskytende gevær er bare noen av godbitene du kan skaffe deg etter hvert. Du kan ta med deg opp til fire ulike våpen i hvert oppdrag, noe som gir rom for mange ulike kombinasjoner. Vil du leke Rambo i maurform kan du godt ta med deg fire granatkastere, men da vil du fort få problemer. Banene byr nemlig på en rekke ulike fiender. Vi har møtt alt fra raske, flyvende vesper til store, treige biller. Siden hvert våpen har ulik skade, skuddfrekvens, prosjektilfart og nedkjølingsfrekvens (du har uendelig med ammunisjon, men jo sterkere våpnene er, desto raskere blir de overopphetet og ubrukelige i noen sekunder), må du tenke på hva du har med deg. Vår favorittkombinasjon var helt klart granatkaster kombinert med maskingevær, mitraljøse og turret. Slik var vi forberedt på absolutt alt.

At våpnene kan overopphetes er en interessant mekanikk som tilfører et ekstra taktisk aspekt til spillet. Du må rett og slett lære deg hvor mange skudd det tar før hvert våpen blir for varmt, og sekundene det bruker på å nedkjøle seg kan bli skjebnesvangre. Det er derfor viktig å skifte våpen i noen sekunder for å omgå problemet. Det er en artig detalj som virkelig får hjertet til å pumpe litt ekstra.

Det som derimot ikke er like artig er siktingen. Xibalba har nemlig valgt å gå for et system som nærmest tvinger deg til å bruke et autosikte. På Playstation 4-utgaven må du bruke den høyre analogspaken for å finne insektet som er målet ditt. Dette blir et fullstendig rot, særlig når du kjemper mot fiender befinner seg i ulike dimensjoner. De kan nemlig dukke opp i forgrunnen, midten og bakgrunnen. For å sikte på noe i forgrunnen eller bakgrunnen må du peke spaken på skrå, noe du også må gjøre for å sikte på fiender som er lengre borte. Da sier det seg selv at dette blir kaos når du ofte må kjempe mot flere fiender samtidig, på tvers av alle dimensjonene.

På toppen av dette forsvinner siktet når du hopper, noe som er ganske kjedelig siden hopping er en av de beste måtene å unngå fiendenes angrep på. Vi mistet telling på hvor mange ganger vi døde fordi siktet var på feil fiende, eller at vi bare skjøt i løse luften. Dette er ikke et stort problem på de to første banene hvor man lett kan bruke nærangrep (som også reflekterer fiendenes kuler), men det blir nesten umulig senere.

Autosiktet gjør også kampene svært repeterende, selv mot ulike fiender. Velg målet ditt, hopp rundt som en gærning mens du skyter, skift våpen før det overopphetes, sikt på en ny fiende, og gjenta. Heldigvis byr bossene på mer variasjon.

Hvert oppdrag lar deg nemlig kjempe mot en eller to bosser. Alle av disse føles varierte, og krever ulike fremgangsmåter. Vi har kjempet mot en gigantisk bille med flere sårbare punkter, en mindre shogun-bille som kun kan beseires med nærangrep, en stor veps som skyter raketter, en sommerfugl i en Gradius-liknende bane, og flere andre minneverdige bosser. Noen av disse krever angrep med perfekt timing, tålmodighet og årvåkenhet. Et utfordrende, men rettferdig og underholdende aspekt av spillet, som vi gjerne skulle sett mer av.

Om du har spilt et 2D-sidescrollerspill før vet du hva som venter deg i {MilitAnt} når det kommer til plattforming. Hopp til heiser som går motsatt vei enn deg, naviger deg forbi spinnende hjul som hviler over dødelig avgrunn, og hopp mellom vegger samtidig som du unngår skarpe pigger. Alt sammen er klassiske eksempler på ting du må bryne deg på. Mye av det er utfordrende og artig, men det er ett problem som ødelegger mye av moroa her: bildeoppdateringen.

Å ha en stabil bildeoppdatering er alfa og omega i et plattformspill. Vi har nå brukt flere timer på å se hva som skjer om bildeoppdateringen ikke er jevn. At spillet ikke registrerer hva man gjør er noe av det verste. Se for deg dette: Du er like ved et nytt lagringspunkt, og det er langt til det forrige. Foran deg er en lang avgrunn du må bruke dobbelthopp for å komme over. Den lille mauren tar ett hopp, du trykker på hoppeknappen igjen, men spillet fryser i et lite sekund. Mauren din stuper til døden, og du må starte på nytt. Vi har nesten fått magesår av frustrasjonen som bygget seg opp etter å ha brukt flere timer på baner som vanligvis bare tar 15 til 20 minutter. Helt utilgivelig i et spill som ikke gir mye rom for feil.

2D-sidescrollere har vært veldig populære blant såkalte indie-utviklere de siste årene, og {MilitAnt} gjør veldig lite for å skille seg ut i mengden. Å bli nærmest tvunget til å bruke det elendige autosiktesystemet setter en kraftig demper på den ellers underholdende skytingen. Å kombinere fire ulike våpen hadde vært veldig gøy om siktingen hadde vært bedre. Slik det er nå blir det i stedet raskt repeterende siden, utfallet påvirkes mer av flaks enn dyktighet. Heldigvis demmer de varierte og underholdende bosskampene opp for noe av dette.

Det samme gjelder plattformaspektet. {MilitAnt} byr ikke på noe nytt over andre spill i sjangeren, men gjør en god jobb med å utfordre deg på forskjellige måter. Uheldigvis kommer den største utfordringen i form av bildeoppdateringen. Blodet vårt koker fortsatt etter å ha brukt flere timer på kjempe mot en uforutsigbare bildeoppdateringen i sekvenser som krever presisjon. Dette er dog mest irriterende på den fjerde og åttende banen, og ellers er den bare småirriterende. Det er uansett utrolig kjedelig å oppleve slikt i et slikt spill.

Tåler du en ujevn bildeoppdatering og lærer deg siktesystemet, gjør den billige prislappen sitt for å gjøre dette verd et kjøp, men bare hvis du absolutt må ha et nytt plattformspill å bryne deg på. Om du ikke er desperat etter noe nytt kan du godt knipse vekk denne mauren fra tankene.