Mega Man Zero 2

I "Nintendo 8-bitsen’s" glansdager ga Capcom ut sitt første Megaman spill. Det ble fort populært og oppfølger på oppfølger dukket etter hvert opp. Denne spillserien har også blitt svært utbredt på forskjellige formater. Playstation, SNES og NES er 3 av de formatene Megaman har blitt utgitt på, men allikevel er ingen av spillene i serien like. Grunnelementene og ideene har selvsagt ligget til bunns, men sluttproduktet har hver gang vist seg å være forskjellig fra de andre spillene i serien. Denne gangen snakker vi om en oppfølger til Megaman Zero, nemlig Megaman Zero 2.

I denne oppfølgeren spiller man megamannen kalt Zero, altså null på godt norsk. Han er en slags kryssning mellom et menneske og en robot, denne "rasen" blir kalt Reploids. I det forrige spillet jaktet han på en ond leder ved navn Neo Arcadia. Det viser seg at han ikke klarte å slette han fra jordens overflate sist gang, så derfor må Zero ty til våpen nok en gang.

Megaman spillenes grafikk har alltid vært ren og pen å se på, noe som ikke er noe unntak i dette tilfellet heller. Spillet har en myk og tegnefilmaktig stil over seg, noe som gjør det til en fryd for øyet å iaktta. Lys- og våpeneffekter er stilige og fete å se på, og man gleder seg nærmest til å prøve ut de nye våpnene man får etter hvert. Animasjonene er også godt utført, men enkelte steder kunne det kanskje vært lagt litt mer vekt på realisme, selv om dette er et "ikke realistisk" spill. Dette tatt til betrakting scorer Megaman Zero 2 allikevel høyt på grafikk siden.

Små techno inspirerte låter og komposisjoner preger musikksiden her. Et godt valg vil nå jeg påstå, siden spillet er futuristisk basert og så å si veldig Hi-tech når det kommer til våpen osv. Lydeffektene er slik de bør være, små spinkle lyder ved mindre angrep og litt mektigere når man fyrer av en stor ladning med "Buster Shot’en" sin. Eksplosjonene kunne med fordel høres litt annerledes ut, men dette er for flisespikkeri å regne vil jeg påstå. Lyden i megaman spillene har alltid vært god etter min mening og den skuffer ikke her heller.

I forsøk på å gjøre Megaman litt mer rollespills-aktig, har man blant annet innført nivåer på våpen, angrepsstyrke og forsvarsstyrke. Dette fungerer utmerket og gir spillet en litt annen dimensjon en det ellers ville hatt. Ved å bruke de våpnene man har mye nok blir de sterkere og gjør mer skade, samtidig som man kan "lade" det opp ett nivå til, for å fyre av en kraftladning som knuser alt i sin vei. Etter hvert får man også tilgang til såkalte "forms" eller drakter, som har forskjellige egenskaper. En drakt kan for eksempel egne seg godt til å være under vann i, mens en annen drakt har høy angrepsstyrke. Som i de andre spillene kan man også få tak i bossenes våpen, men dette er litt vanskeligere enn tidligere. For å få bossens våpen må man få en viss poengsum på brettet, som regnes ut fra hvor lang tid man har brukt på brettet, hvor bra treffsikerhet man har osv. Dette er ingen dum ide, det motiverer en til å prøve å få så god poengsum som mulig for å få et nytt våpen. En annen kjekk liten nyinnvinning er såkalte "Cyber Elfs". Dette er små alver i form av data-brikker som man kan finne rundt omkring på banene. Ved å laste ned disse til drakten din kan man få spesielle egenskaper i en viss tid, slik som for eksempel udødelighet, bedre angrepsstyrke osv. Hvis noe skal sies om gameplayet i Megaman Zero 2, er det oppsettet av knappene. For å bruke sub våpenet man har aktivert må man holde R- knappen inne og så trykke på B-knappen . Dette blir fort litt knotete når man skal bruke "hook shot’en" for å feste seg til forskjellige ting. Først må man holde R inne, så trykke A knappen for å hoppe og så trykke B knappen for å bruke "hook shot’en" for å feste seg til taket eller lignende. Dette resulterer ofte med død, og kan være et stort irritasjons element. Bortsett fra det så fungerer kontrollene som de skal.

Megaman Zero 2 kan være ganske vanskelig til tider, men dette får du belønning for i det lange løp. Etter å ha kjempet deg igjennom en bane uttallige ganger og dødd desto flere ganger, får man enten nye oppdrag, våpen eller cyber elfs, noe som igjen motiverer en til å spille videre. Spillet vil nok holde noen uker, ettersom hvor mye man spiller og hvor irritert man blir på kontrollene vil jeg tro. Alt i alt er dette spillet nok en artig megaman oplevelse av ypperste sort.