MDK 2

MDK var et spill som fikk gode anmeldelser, men solgte forblæffende lite til Amigaen i sin tid. Denne gangen har Bioware, som er kjent for titler som Baldurs gate, imidlertid gjort et spill som burde kunne selge mer. Med tre forskjellige karakterer å velge mellom i et originalt og morsomt univers, byr MDK2 på god underholdning.

Historien er en klisjÞ - verden er overtatt av aliens og bla bla bla. Likevel klarer MDK2 å holde en ironisk distanse til det hele og tegneseriestilen får faktisk historein til å bli riktig underholdende. Se bare på de mer eller mindre surrealistiske personene du styrer i spillet:

M
Max er en hund! Men ikke den normale teppetisseren du kanskje tenker på. Nei, dette er mer i stil med en John Woo hund - gående på 2 ben har den fire ben ledig til å holde skytevåpen. Hans greie er ren skytefest. Han går inn, våpnene bjeffer, alle er dæde. Og dessuten smatter han på en sigar samtidig!

D
Dr. Hawkins er den lettere karikerte, gale vitenskapsmannen. Han kan ikke hoppe og er i det hele tatt litt av en stakkar. Til gjengjeld er hans ferdigheter store innen puzzles, men professoren blir dessverre ikke mer interessant av den grunn.

K
Kurt Hectic kjenner du fra det færste spillet. Etter den utrolige heltedåden fra dengang har han nå trukket seg tilbake og blitt assistent for Dr. Hawkins. Nå er han imidlertid tilbake i sin spesielle "dress" og klar til å ta opp kampen med aliens som på nytt har erobret jorden - gjesp... Kurt har en utrolig fet sniper-effekt som kan zoome opp til 75x og han er i det hele tatt morsom å spille med.

Dessverre er fiendene smådumme og deres taktikk er for det meste rene frontalangrep, og de kan heller ikke alltid merke at de blir snipet i bætta - de blir i hvertfall stående på sin post. Til gjengjeld er Bossene i slutten av hver level både morsomme og utholdende. En av dem briljerer med å stå ifært sine solbriller og si: "Who`s your daddy?".

Banene er godt laget og det krever faktisk en god del hjernebruk for å fullfære de (derfor kom jeg ikke særlig langt...). Mange av de starter dessuten med et lite minispill, hvor du skal unngå ting.

Grafikk og lyd
Grafikken er flott og bærer preg av Biowares designtalent. Store rom og en mærk atmosfære gir en god stemning. Når du så legger til alle effektene har du en vellykket grafisk side. Lydsiden er ikke det helt store og er preget av noen bugs.

Konklusjon
MDK2 har ingen multiplayerdel, men det er det jo tross alt andre spill som gjær mange ganger bedre. Derimot er historein morsom og karakterene du spiller med er forskjellige og rent kule.