Magical Quest 3

Hvis du er en av de som husker tilbake til Super Nintendoens(SNES) glansdager på 80/90-tallet, gjør du riktig i å minnes at det originale Magical Quest ble utgitt på SNES på denne tiden. Serien har nå kommet til del 3 på Nintendos snertne lommemaskin.

Grunnkonseptene i spillet er ennå de samme, mens grafikk, gameplay og lyd har blitt finpusset (forverret). Plottet i denne delen er selvfølgelig også basert på at noen blir kidnappet (i dette tilfellet Ole, Dole og Doffen) og at de må reddes fra en ond tyrann som er i ferd med å ta herredømme over en fantasiverden. Din oppgave som enten Mikke Mus eller Donald Duck er da å sørge for at Donalds nevøer kommer i gode hender igjen, samtidig som fantasiverdenen blir frigjort fra den onde tyrannens klør, hvilket i dette tilfellet er Svarte Petter.

Grafikken i Magical Quest 3 er for all del ikke stygg, men den mangler det lille "ekstra" for at den skal bli imponerende. Fargene er klare og inviterer spilleren til nok et eventyr med Disneys kjendis mus, Mikke, eller for den saks skyld den humørsyke Donald. Animasjonene er mer enn greie nok og innimellom ler man litt for seg selv når Donald deiser nedover skjermen, etter å ha dødd for n’te gang.

I begynnelsen av spillet kan man velge mellom å spille med enten Donald eller Mikke. I utgangspunktet bør ikke valg av karakter ha noe å si for gameplayet, men i dette tilfellet føler jeg at det har det. Mikke kan virke litt tregere og "seig" i bevegelsene i forhold til Donald. Kostymene man etter hvert får tak i er også de samme for begge karakterene. Ridder, tømmermann og tryllekunstner er de kostymene man kan få tak i underveis i spillet. Etter min mening synes jeg det med fordel kunne vært noen flere kostymer, for 3 kostymer er ikke akkurat mye å skilte med. Kostymene gjør at man får flere egenskaper å more seg med, bruker man tryllekunstner kostymet kan man f.eks. gjøre om planter til trampoliner.

For å fullføre et brett må man bekjempe brettets sluttboss. Disse bekjempes enten ved å bruke et av de kostymene man har fått tak i, eller bare ved å hoppe på hodet hans i kjent Super Mario stil. For øvrig kan man finne hemmelige dører rundt omkring på brettene, som enten leder til en butikk hvor man kan kjøpe flere liv, hjerter osv, et hemmelig rom med masse mynter og hjerter, eller et kortspill hvor man kan vinne liv, hjerter og mynter. Akkurat som i Super Mario skal man også her samle mynter, epler og hjerter for å enten få mer poeng eller flere liv, altså et kjent plattformspill konsept som preger alt for mange plattformspill i dag. Personlig synes jeg dette konseptet er ganske oppbrukt, sjangeren skriker nærmest etter nye ideer og finesser.

På lydsiden finner man irriterende melodier som ikke engang ligner på noe Disney ville ha akseptert i et spill som dette. Dette resulterer dessverre i at man rett og slett skrur av lyden. Lydeffektene er greie nok til å høre hjemme i et vanlig plattforspill som dette, men de utnytter ikke GBA’ens "lydkort" til det fulle akkurat. Dette er vel kanskje for flisespikkeri å regne, men å legge mindre vekt på lydsiden kan fort resultere i at spillets helhet blir svekket.

Det største problemet med Magical Quest 3 er at det er kort, like kort som et år er langt. Spillet har 7 brett, hvert brett tar ca 10-30 minutter å komme gjennom, alt etter hvor god man er. For å kompansere for dette har Capcom lagt inn noen multiplayer funksjoner, som selvfølgelig krever minst 2 GBA’er og to spillkassetter. Her kan man velge mellom 3 forskjellige moduser: en tetris lignende modus, en magiker kamp (hvor spillerene kjemper om å utslette hverandre) og en treklatrer modus (hvor det er om å gjøre å komme først til toppen av treet). Dessverre gjør ikke disse modusene at spillet varer noe særlig lenger, men en liten pluss er det jo selvfølgelig. Dette er nok et spill man kjøper til minstemann i huset. Han vil nok ha mange gledesstunder med Donald og Mikke, men dette er og blir dessverre et barnespill av laber kvalitet.