Kvalitet vs. kvantitet

I et fuktig øyeblikk overhørte jeg at så mye som 80 % av alle spill som selges over disk i dag, aldri blir spilt gjennom. Jeg skal ikke banne på at det er sant, men om det er det, så er det jo interessante (les: sjokkerende) tall. Det gagner vel ingen om en utvikler bruker 17 år på å skrive et über-langt spill som ingen ser slutten på allikevel? Eller...?

Helt i begynnelsen av hele spill-alderen prøvde man seg på å definere noen kriterier for hvordan et spill skulle lykkes. Da hadde man riktignok spill som Pong og SpaceWar!, men flere av de kriteriene man kom opp med den gang, er evig aktuelle. For eksempel så står det at "spillet må gi inntrykk av at man kan vinne". Får man det om man vet at et spill vil ta bortimot 150 timer å komme seg gjennom? Hvis du sitter hver dag og natt - 24 timer i døgnet - i en snau uke, og gjør ingenting annet enn å spille, så er du i mål. Riktignok også gal - i beste fall - eller i verste fall død av søvn- og matmangel. Litt mer realistisk, så spiller man kanskje i snitt én time om dagen. I så fall er du ferdig om et halvt år. Får man da inntrykk av at man kan vinne?

Ikke jeg! Jeg blir direkte umotivert. Jeg har ikke tid! Misforstå meg rett, jeg snakker om singleplayer spill med en lang historie som for eksempel Dark Chronicle og Final Fantasy X. Fotballspill, mmorpg`er, bilspill og onlinespill generelt blir en litt annen diskusjon. Gud vet at jeg har brukt hundrevis av timer på Counter Strike. Gjør det meg til en hykler? Alt kommer selvsagt an på hva hele hensikten med selve spillingen er. Er det å bli fortalt en god historie? Eller er hensikten å forsvinne i et annet univers, og bli værende der så lenge som mulig, å bare nyte gameplayet, og balansen mellom det å mestre noe, samtidig som du bli servert nye utfordringer? I så fall vil det jo være et nederlag å komme til credits`ene. Der har du forskjellen på Final Fantasy og CS.

For å ta en sammenligning. Alle filmer er mer eller mindre like lange. To timer - pluss minus. Det har blitt en standard. En norm. Så fort en film varer i to og en halv, kanskje til og med tre timer, så er det ganske langt. Poenget mitt er at man har funnet en standard som funker. I spillbransjen er det ikke uvanlig at et spill varer 70-80 timer, men heller ikke uvanlig at du er ferdig etter syv-åtte timer. Nå skal ikke jeg komme her og diktere standardlenger for spillindustrien; spill er fortsatt et ganske ungt medium, og dette er selvsagt noe som vil komme med årene. Personlig så er i underkant av 20 timer optimal lengde på et spill. 150 timer er i alle fall for mye, og skal vi tro de tallene jeg nevnte innledningsvis, så er det flere med meg som mener det samme.

Og nå til hele poenget mitt: Kvantitet er ikke nødvendigvis det samme som kvalitet! Kvantitet er heller ikke ett argument for kvalitet. Snarere tvert i mot - gi meg 15 timer kvalitet, og jeg er en glad gutt. Alt ligger i så fall til rette for at jeg blir godt underholdt gjennom hele spillet, og får en spillopplevelse full av variasjoner og utfordringer. Gi meg 150 timer, og jeg sier du skyter deg selv i hue! Med bazooka! Det er jo selvmord! Det er tilnærmet umulig å være varierende i 150 timer. En eller annen gang må det bli repetitivt! Hadde jeg ikke visst bedre, så ville jeg kalt det bransjens såpeoperaer. Jeg gjør det ikke... men det er ikke langt ifra!

La oss høre hva dere syns! Skriv inn din mening her nede!