Killer is Dead

Få japanske spillutviklere møter bransjen med like mye useriøsitet og glimt i øyet som Suda51. Det kan alle som har spilt spill som {No More Heroes}, {Shadows of the Damned} eller {Lollipop Chainsaw} bekrefte. Med ville slåsskamper, absurd humor og mengder av seksuell innuendo kan man trygt slå fast at mannen om ikke annet serverer unike spillopplevelser.

Selv føler jeg imidlertid at Suda51 har mistet formen etter toppspill som {Killer 7} og {No More Heroes}. {Shadows of the Damned} hadde altfor mye lavpannet humor, og {Lollipop Chainsaw} slet med å engasjere. Derfor var det med håp jeg satte meg ned med {Killer is Dead}, et spill som visuelt og spillmekanisk har mer til felles med de førstnevnte titlene.

Ikke la deg lure av den tegneserieaktige grafikken: Killer Is Dead er et blodig og brutalt voksenspill

Det stilfulle og mørke eventyret med leiemorderen Mondo Zappa finner sted i en nær fremtid hvor månereiser og mekaniske proteser er vanlige. Mondo er (i motsetning til Travis Touchdown fra {No More Heroes}) ikke en leiemorder fordi han finner glede i det. Helst ville han bare nappet til gode drinker og gjort kur på vakre damer. Men da han en dag våkner med den mekanisk venstrearmen Musselback som er i stand til å gjøre seg om til en mengde forskjellige våpen, blir han den dyktigste leiemorderen i Bryan Execution Firm. Paranormale saker er vanlige hos firmaet, og de fleste sakene dreier seg om sjelløse skapninger fra månen kalt Wires. Beste måten å rydde opp på? Hakke dem i fillebiter, naturligvis.

Historien fortelles episodevis, noe som i seg selv er kult nok og gjør at man kan plukke opp spillet i mindre økter av gangen. Likevel hjelper det ikke når helheten både er fragmentert og uengasjerende. Første halvdel av spillet gir liten mening, og det er nok av ubesvarte spørsmål når man er ferdig etter ti timers tid. Engasjerende blir det heller aldri. Til det er rollefigurene både for tynne og lite helhetlige. Potensialet er stort, men blir dessverre aldri oppfylt. Man sitter spillet gjennom og venter på når det hele egentlig skal begynne, eller bli engasjerende for den saks skyld. Det er aldri et godt tegn.

Den unike grafiske stilen er vakker å se i aksjon

Ikke det at det ikke forsøkes. Om ikke annet er {Killer is Dead} et utrolig stilfullt spill. Spillet har et mørkt og melankolsk noir-preg som står i kontrast til Juliet Starlings regnbuefargede og sukkersøte zombiefest i {Lollipop Chainsaw}. Ikke minst er den særpregede grafikken, som kjører en egenartet animert stil, med på å understreke dette. I en bransje hvor altfor mange spill ser for like ut, er det moro å se noen forsøke seg på det lille ekstra. Da får man heller tilgi at leppesynkroniseringen ofte er i ubalanse, spesielt når man velger japansk tale.

I likhet med Suda51s tidligere titler er {Killer is Dead} et hack-and-slashspill av den gamle sorten. Man skal kutte seg gjennom en bråte med svake fiender, noen litt sterkere slemminger og til slutt slåss mot sjefen av dem alle. Belønninger man vinner underveis kan brukes til å låse opp nye egenskaper. Ikke at man egentlig trenger det. Selv om spillet begynner i det litt vanskelige laget, skal man ikke oppgradere mye før en lett kutter gjennom det meste av fiender.

Mondos venstrearm, Musselback, kan forvandle seg til en rekke våpen

Mondos venstrearm har muligheten til å forvandle seg til skytevåpen og en drill(!). Denne er drevet av blod, som man skaffer seg ved å bekjempe fiender. Har man nok blod til overs, kan man bruke det opp på korte og kraftige spesialangrep. Det er likevel sverdet i høyrehånda som gjør det meste av jobben. Her er det imidlertid skuffende lite variasjon, ettersom man stort sett moser en og samme knapp til motstanderen tar kvelden. Nå kan man unnskylde seg med at {No More Heroes} gjorde det samme. Det var imidlertid for seks år siden i et langt bedre gjennomført spill, og i mellomtiden har man fått en mengde eksempler som har vist hvordan god spillmekanikk skal være i hack-and-slashspill med høyt tempo. Ikke minst har Platinum Games satt standarden med {Bayonetta} og vinterens {Metal Gear Rising: Revengeance}, men også {DMC Devil May Cry} tilbyr et mer variert kampsystem enn dette.

Utover historiedelen er det ikke mye å finne på i {Killer is Dead}. Man kan gå løs på små utfordringer i sykesøstera Scarletts arena (ikke spør). Alternativt har man de såkalte Mondo Girls-oppdragene. Her kan man låse opp nye oppgraderinger og våpen. Hvordan, spør du? Ved å gå på date med ei dame, stirre på delene hennes når hun ikke ser på og gi henne nok gaver til at hun til slutt vil rulle i halmen med deg. Man kjøper seg rett og slett til en hyrdestund. Er det flere som ser et problem her? Og da har jeg ikke engang nevnt Gigolo Glasses, brillene som gjør deg i stand til å se damene kun iført undertøyet.

Suda51s spill har alltid hatt nok av seksuelle undertoner, men i Killer Is Dead blir det heller smakløst

Joda, {Killer is Dead} har flere gode enkeltelementer. Men som Aristoteles sa det: Helheten er mer enn bare summen av delene. Med {Killer is Dead} har Suda51 begynt å gå på de rette veiene igjen etter flere middelmådige spill. Men fremdeles er det et godt stykke igjen til gamle høyder. Mondo Zappas eventyr stiller bare såvidt sterkere enn Juliet Starlings. Det er ikke godt nok.